David Stenerud - dummest i Skandinavia?

Noe av det aller mest usexy jeg vet om, er når Ola Nordmann går til angrep mot Søta bror (Sverige, for uinvidde). Det kan vel for så vidt ses på som et slags vennskapelig nabokrangel, men altfor ofte fremtoner det seg som et meget ukledelig lillebrorkompleks. Hva nå det skulle være nødvendig for, det er da lenge siden Norge trengte å ha komplekser for noe?

David Stenerud i na24.no, et medlem av den kompromissløse og sanningssøkende norske journalistkåren, har oppdaget et brudd på de presseetiske forholdsreglene i diverse svenske papiraviser . Enhver lokalavis som er verdt sitt salt har en spørrespalte hvor "mannen i gata" får komme til tals. Mye kan sies om mannen i gata, men media-savvy er han som regel ikke, noe linken over skulle illustrere i rikt monn. Journalisten mener å ha funnet frem til de dummeste menneskene i Skandinavia, og er (som så deprimerende ofte er tilfellet) henrykt over at hans artikkel har fått oppmerksomhet også i svenske medier. Vel, Metro (storbyenes gratisavis) i hvert fall.

Alle som leser lokalaviser vet at man finner ting der som aldri ville ha kommet på trykk i de riksdekkende avisene. Lokalavisen har rett og slett en annen funksjon - den skal ikke bare befordre nyheter, men også gi et bilde av hva som rører seg på grasrotplanet. Så får man heller leve med at grasrota snakker fra levra, og det er kanskje til og med poenget?

Stenerud hevder at han slett ikke driter ut noen ved å skrive en artikkel om, etter hans mening, dumme svensker. Det er faktisk papiravisenes ansvar å "beskytte folk fra dem selv", dvs fra nå av må alle lokalavisredaksjoner i hele Skandinavia tenke på at en David Stenerud kan kringkaste det noen forteller til et medium med et opplag på 3000, til flere millioner mennesker.

Det er en kjensgjerning at absolutt alt som gjengis i tekst eller bilder kan havne på internet, og gjøres tilgjenglig for gud og hvermann. Slik sett har næringslivsjournalisten helt rett når han henviser til at han bare gjengir det som allerede ligger der. På den annen side er det han og ingen andre som laget en sak om det, med en helt spesiell journalistisk vinkling. Det ansvaret kan han ikke løpe fra. Men han bryr seg vel ikke om hva dette måtte føre til for en gjeng med dumme svensker. Journalister er vel ikke kjent for å ha så mye skam i kroppen, men jeg sier det likevel: skam deg!

Mensa - Mensa - Mensasa!

I Dagbladet ondgjør seg filosofen Bjørn Yngve Tollefsen over at forhenværende Mensa-leder Anne Lene Johnsen ønsker å sette et tall på genialitet. Har man en IQ over 140, er man et geni. Filosofen legger frem vektige argumenter mot en slik forenkling, men jeg kan ikke fri meg fra en følelse av det er litt som å stjele godteri fra småbarn: morsomt men ikke noe man kan skryte av akkurat.

Jeg har også lest spalten hvor Mensa-damen legger frem sine betraktninger om livet. Det er litt som når Dissimilis opptrer. Det er jo morsomt at de gjør noe som gir dem tilfredsstillelse, men jeg ville ikke kjøpe plata akkurat.

Er det ikke merkelig forresten, at så få av disse supersmartingene i Mensa har gjort det skikkelig bra utdanningsmessig? En av dem forklarte sin manglende akademiske fremgang med at han aldri hadde lært studieteknikk. En av mine bekjente kommenterte dette: "Hvis han var så jævla smart, kunne han vel ha lært studieteknikk for fan!"