Korsfest, korsfest!

Arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin valgte å gå av pga familieforhold. Han oppga en vond barnefordelingssak samt at han ville skjerme barna fra innpåslitne journalister, som grunn. Så skrev Aftonbladet at Littorin hadde kjøpt sex av en anonym kvinne, og at dette var den egentlige grunnen til hans avgang.
Dermed slapp alle helvetets hunder løs. Mannen er av folkejustisen dømt for noe som tross alt er et "ringa brott" i Sverige.
Det er blitt mindre akseptert å kjøpe sex, også blant menn. Tidligere ble prostitusjon sett på som et nødvendig onde, en konsekvens av menns krevende natur og enkelte kvinners slette moral. Det var endatil samfunnshygienisk; en sikkerhetsventil for menn som ikke fikk sine behov tilgodesett hjemme. Dagens foraktfulle "menn tenker bare med pikken" er egentlig en fortsettelse av tidligere tiders overbærenhet med menns iboende natur. Forskjellen er at den mannlige naturen er gått fra å være udiskutabel til moralsk tvilsom. I tråd med at alt færre forsvarer prostitusjon som nødvendig, er det blitt lettere å fordømme fenomenet. Vel å merke så lenge vi snakker om menn som kjøper sex av kvinner. Menn kjøper sex av menn, kvinner kjøper sex av menn (eksemplifiert ved europeiske kvinners "ferieflørt" med fattige unge menn i Afrika). Det finnes også tilfeller av kvinner som kjøper sex av kvinner. Alle disse variantene ser ut til å være fraværende i den frådende debatten om prostitusjon. Snusket er det menn som står for, arketypen av en horekunde er en svett, middelaldrende mann som bedrar kona med en kvinne som kunne ha vært hans datter.

Ingen risikerer noe ved å ta avstand fra en som anklages for å ha kjøpt sex, noe som både Göran Hägglund fra Kristdemokratene ("han bør legge alle kort på bordet" - det er alltså noe i det?)og Mona Sahlin fra socialdemokratene (hun føler seg sveket siden hun hadde støttet ham mot media) har gjort. Og dette i et land som rister på hodet over amerikanenes hysteri ved minste tilstymmelse til utomekteskapelig sex blant politikere? Et land hvor enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist? Kan det være slik at en lov som skal reglere noe som er så tett knyttet til moral, legitimerer og kanskje til og med forsterker moralsk fordømmelse?

Det er ikke så langsøkt å tenke på nordmenns behandling av tyskertøsene etter annen verdenskrig. Det var ikke forbudt for kvinner å ha forhold til tyske menn, men myndighetenes strenge behandling (internering, deportasjon)etter krigen, kan ha gitt de "gode borgere" følelsen av å gjøre noe moralsk riktig da de forfulgte og hånet disse stakkars jentene. I ettertid har man anerkjent at det som ble tyskertøsene og deres barn til del var skammelig. I dagens debatt prøver også enkelte (http://www.newsmill.se/node/25720) å ta til orde mot den overveldende fordømmelsen av den skandaliserte eks-ministeren Littorin. Tiden vil vise om svensk opinion er villige til å ta selvkritikk når blodtåka letter.

BBC News - Link between inactivity and obesity queried

Det er mange myter om fedme, jo flere som blir avkreftet dess bedre.

Dampende pikekos, Streng lærerinne straffer Synderske

Dagbla'journalist blir svett i skrukken av å lese om det som vi andre kaller seksuelle overgrep mot mindreårige.

Helen (26) fengslet for lesbesex med elev - nyheter - Dagbladet.no

Rumenske tiggere

Dagsavisen har gjort en reportasje om rumenske tiggere i Oslo. De forteller sine historier om hvorfor de er her, i steden for å være i hjemlandet sitt. Om hvordan de heller ville ha jobbet, men det finnes ingen jobber. Eller de er for syke til å jobbe.
Journalistene stiller ingen kritiske spørsmål. Når journalister inntar denne rollen, pleier de å kalles "mikrofonstativ" (selv om det vel oftere brukes når det er de mektiges synspunkter som kringkastes). Jeg lurer litt på hvorfor Dagsavisens journalister valgte denne vinklingen. Jeg har en følelse av at de vil være den snilleste gutten i klassen; den som alltid står opp for de svake i samfunnet. Det høres jo fint ut, men kommer det egentlig noe godt ut av det?
De fleste av oss skjønner at rumenerne kommer hit fordi de håper på å tjene bedre her enn hjemme. Imidlertid er jeg ikke like sikker på om at de ikke gjør noe galt når de er her; for hvordan kan man leve på 100 - 150 kr dagen? Det spurte også en rumensk venninne. "Det er dyrt i Norge, de kan leve bedre her i Romania". Mennesker gjør det de må for å overleve, og dyder blir mindre viktige når man ikke vet om man får noe å spise i morgen. Det er en ærlig sak. Men - det betyr ikke at vi skal tillate at folk reiser hit for å tigge.

Er den beste og mest humane løsningen å la folk tigge på gatene, eller (hemske tanke) trenger vi disse ulykkelige for å minnes om hvor godt vi har det? Motstanderne mot tiggere anklages gjerne for å kun være opptatt av kosmetikk; ute av syn, ute av sinn. Men er det bedre å tvinge folk til å stille sin elendighet til skue?

David Stenerud - dummest i Skandinavia?

Noe av det aller mest usexy jeg vet om, er når Ola Nordmann går til angrep mot Søta bror (Sverige, for uinvidde). Det kan vel for så vidt ses på som et slags vennskapelig nabokrangel, men altfor ofte fremtoner det seg som et meget ukledelig lillebrorkompleks. Hva nå det skulle være nødvendig for, det er da lenge siden Norge trengte å ha komplekser for noe?

David Stenerud i na24.no, et medlem av den kompromissløse og sanningssøkende norske journalistkåren, har oppdaget et brudd på de presseetiske forholdsreglene i diverse svenske papiraviser . Enhver lokalavis som er verdt sitt salt har en spørrespalte hvor "mannen i gata" får komme til tals. Mye kan sies om mannen i gata, men media-savvy er han som regel ikke, noe linken over skulle illustrere i rikt monn. Journalisten mener å ha funnet frem til de dummeste menneskene i Skandinavia, og er (som så deprimerende ofte er tilfellet) henrykt over at hans artikkel har fått oppmerksomhet også i svenske medier. Vel, Metro (storbyenes gratisavis) i hvert fall.

Alle som leser lokalaviser vet at man finner ting der som aldri ville ha kommet på trykk i de riksdekkende avisene. Lokalavisen har rett og slett en annen funksjon - den skal ikke bare befordre nyheter, men også gi et bilde av hva som rører seg på grasrotplanet. Så får man heller leve med at grasrota snakker fra levra, og det er kanskje til og med poenget?

Stenerud hevder at han slett ikke driter ut noen ved å skrive en artikkel om, etter hans mening, dumme svensker. Det er faktisk papiravisenes ansvar å "beskytte folk fra dem selv", dvs fra nå av må alle lokalavisredaksjoner i hele Skandinavia tenke på at en David Stenerud kan kringkaste det noen forteller til et medium med et opplag på 3000, til flere millioner mennesker.

Det er en kjensgjerning at absolutt alt som gjengis i tekst eller bilder kan havne på internet, og gjøres tilgjenglig for gud og hvermann. Slik sett har næringslivsjournalisten helt rett når han henviser til at han bare gjengir det som allerede ligger der. På den annen side er det han og ingen andre som laget en sak om det, med en helt spesiell journalistisk vinkling. Det ansvaret kan han ikke løpe fra. Men han bryr seg vel ikke om hva dette måtte føre til for en gjeng med dumme svensker. Journalister er vel ikke kjent for å ha så mye skam i kroppen, men jeg sier det likevel: skam deg!

Stakkars Rocco?

John Sullivan har laget dokumentarfilm om Norges egen Thomas "Rocco" Hansen. Sullivan legger ikke skjul på hva han mener om Rocco og hans metoder. Jeg blir imidlertid litt betenkt når jeg leser intervjuet(Klassekampen), siden Sullivan tydeligvis startet prosjektet med ganske sterke meninger om porno (at det er en bransje for folk som er ute å kjøre), og han mener blant annet at noen av jentene blir utnyttet av Rocco. Det kanskje de ble, men jeg blir litt usikker på om Sullivan har vært seg bevisst sine holdninger til temaet han skal undersøke. Jeg mener at en dokumentar i grunn må vise respekt for det den dokumenterer, i den forstand at man prøver å forstå hva som skjer og hvorfor. Nedenfra-holdning til det som skal dokumenteres ender gjerne opp som - ja, pornografi. Den sosiale varianten. Jeg har vel for så vidt et inntrykk av at Norske-Rocco er en slimål av dimensjoner. Likevel fortjener til og med han ikke å bli rævkjørt(sic) av en som mener å vite bedre hva som faktisk foregår.

Hvilke "vi"?

Å kunne snakke på vegne av andre gir trygghet. Som del av et kollektiv kan man også hente autoritet for en bestemt verdensanskuelse. Jeg leste nettopp en kolumnist som mente at det slett ikke er en myte at "vi" jenter faller for "bad guys". "Vi" gjør jo faktisk det. Det minner meg om sånne amerikanske high school-filmer hvor du har Den Pene Jenta, Sportsfantomet, Nerden, og Ugly Betty (som egentlig er søt) etc. etc. Selv om det er grove generaliseringer, er det nok berøringspunkter til at du kan kjenne deg igjen.

Selv har jeg møtt en hel del menn som ikke har kommet over den urettferdige skoletiden. De som var snille og greie fikk minsann aldri ligge, mens klysene vasset i damer. Når man er på et utested skjer det ofte at man får lyst til å slå av en prat med en eller annen. Når jeg nærmer meg en slik mann skjer det ofte noe jeg aldri helt har klart å skjønne: de blir sure. Selv mener jeg at jeg er ganske trivelig, så jeg blir like overrasket hver gang når en hyggelig henvendelse blir besvart med glefsing. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor de gjør det der. Jeg har tre teorier: hevn, Groucho Marx-syndromet eller generell misogyni. Man kan tenke seg at disse mennene ble så grundig lei jenter som ignorerte dem til fordel for sleske bad boys, at nå vil de gi igjen ("jaså, nå passer det å komme!"). Groucho Marx ville ikke være medlem av en klubb som aksepterte slike som ham. Kanskje de tenker at ei dame som snakker til dem, per definisjon må være noe de uansett ikke vil ha? Den tredje teorien er at de er bitre på hele kvinnekjønnet, og rett og slett forventer skuffelse, og at det er like greit å bli ferdig med det.

Nå kan jeg vel på et visst plan skjønne disse forsmådde guttene. Men for "oss" jenter som ingen gutter så, fordi de bare siklet etter de pene, kule jentene, som bare hadde øyne for bad boys, var det heller ikke så gøy. Man må gå videre. Jeg kjenner en mann som ble grusomt mobbet på skolen. Han var liten, stygg og kunne ikke spille fotball. Helt til han begynte på folkehøyskole. Plutselig hadde en drøss jenter etter seg. De hengte seg opp i hans fabelaktige humor, sangstemme og gitarspill. Heldigvis for ham, hadde han ikke rukket å bli bitter. I steden solte han seg i oppmerksomheten, og hadde en skikkelig fin tid. Man blir formet av erfaringer. Kluet er å ikke se andre som stereotypier, eller å bli en selv.

Sex i bloggen!!!

Sex, ja. Dagbladet Magasinet kliner til med en artikkel om kvinnelige bloggere som skriver bramfritt om sine (og andres) seksuelle opplevelser. Den praten jenter alltid har hatt med venninner havner nå i bloggen, slik at alle kan lese. Det er kanskje mest sjokkerende (pirrende?) for de som ikke ante at jenter snakket slikt. Enn mindre GJORDE disse tingene. Og kanskje gledelig gjenkjennelse for de som har følt seg alene med sine lyster.

Les meg! Elsk meg!

I dag kunne vi lese enda et innlegg om prostitusjon. Men - er ikke det meste som trengs å sies om dette temaet allerede blitt sagt? Vi har hatt debatten om de prostituerte skal ses som et renovasjonsproblem som bør ryddes vekk fra gatene, eller om man fokuserer for lite på å hjelpe de prostituerte, om det er best å forby eller å la være.

Denne mannen har imidlertid noe annet på hjertet:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1384777.ece
Prostitusjon forsvinner aldri, fastslår han kjekt. Hvem er han da? Skribent står det, men jeg har aldri hørt om mannen.

Jeg har fulgt litt med på debatten, og foretrekker å lese hva forskere og andre kvalifiserte menere har å si. Det betyr ikke at en hvermansen ikke kan ha noe fornuftig å si, at det kommer frem en vinkling som andre har oversett. Skribenten synes i dette tilefellet å mene at prostitusjon er et spørsmål om at noen trenger penger og andre trenger sex. Dessuten er det et fritt valg. Se bare på horene i Cornelis Wreeswijks sanger - de hadde det jo fint! Folk som er kritiske er enten moralister eller tåper. Aller mest irriterer han seg over kvinnelige skribenter (med konfirmasjonsbilde som byline!). Han vet faktisk hvorfor de er så kritiske: som ærbare kvinner føler de seg truet av Horen, og de er livredde av tanken at Horen gir mannen noe han ikke kan få hjemme. Der! Der fikk de den!

Misforstå meg rett: dette er et vanskelig felt og selv eksperter har motstridende meninger. Greia er at han ikke legger frem noen argumenter. Det er litt svada her, noen personlige meninger der, anekdoter fra kulturlivet, og så - bang! Frontalangrep mot "militante kvinnefrontforkjempere" og noen navngitte journalister og forfattere (hvorav én er mann, btw).

Når jeg leser slikt tenker jeg alltid at det må være en grunn til det bitre utfallet. Fått seg litt lite i det siste, kanskje? Nah, han en nok en happy horekunde (om forlatelse: en mann som kjøper tjenester av prostituerte). Kanskje han ikke får nok oppmerksomhet som skribent (fnis!)? Kanskje han er provosert over at Sissel, Pernille og Linn får breie seg hver uke i riksdekkende aviser? Her er det noe, tror jeg. Skriv noen fy-ord i avisa, og skjell ut kollegaer (åh, som du skulle ønske at du kunne kalle deg kollega)et voila! Du får dine fem minutters berømmelse.

Fniser litt ved tanken på at min kjære skulle betale for å få det han ikke får hjemme. Det ville han ikke ha råd til >:-)