Barnpsykose eller Når voksne mister grepet

Det går et spøkelse over Europa. Det spøkelset heter "Alt for barnen", og innebærer at i det man blir forelder forventes man å sette barnet i sentrum for all oppmerksomhet. Dagens foreldre bruker mer tid på barnen enn noen andre før oss. Ytterst få stiller spørsmål ved om dette er riktig eller klokt. Det å bruke mye tid på barna er også blitt et mål på vellykkethet: de små er som noe slags accessoarer, som sier noe om eierens vellykkethet. Som en Gucci-veske, eller en liten hund å ha i veska.
Av alle rabiate "alt for barnen" - pundits er kanskje Linda Skugge den mest ubalanserte. Skugge er en kjent skribent og gaphals, blant annet kjent for å erte på seg pompøse middelaldrende menn i svensk kulturliv. Friske fraspark på andre områder til tross, når det gjelder barn går hun helt agurk. Nå sist er det fedre som mister omsorgen for barna sine som får en skyllebøtte. I kronikken
http://expressen.se/index.jsp?a=655321
gjør hun det klart at en far ikke mister omsorgen for barna hvis han er tilstede i barnas liv før samlivsbruddet. Altså har disse stakkars fedrene bare seg selv å takke. I Lindas verden finnes det ingen onde mødre som bruker barna som våpen for å hevne seg på en tidligere partner. Det finnes heller ikke mødre som motiveres av de økonomiske støtteordninger som favoriserer en slik oppførsel. Så da så.

Mensa - Mensa - Mensasa!

I Dagbladet ondgjør seg filosofen Bjørn Yngve Tollefsen over at forhenværende Mensa-leder Anne Lene Johnsen ønsker å sette et tall på genialitet. Har man en IQ over 140, er man et geni. Filosofen legger frem vektige argumenter mot en slik forenkling, men jeg kan ikke fri meg fra en følelse av det er litt som å stjele godteri fra småbarn: morsomt men ikke noe man kan skryte av akkurat.

Jeg har også lest spalten hvor Mensa-damen legger frem sine betraktninger om livet. Det er litt som når Dissimilis opptrer. Det er jo morsomt at de gjør noe som gir dem tilfredsstillelse, men jeg ville ikke kjøpe plata akkurat.

Er det ikke merkelig forresten, at så få av disse supersmartingene i Mensa har gjort det skikkelig bra utdanningsmessig? En av dem forklarte sin manglende akademiske fremgang med at han aldri hadde lært studieteknikk. En av mine bekjente kommenterte dette: "Hvis han var så jævla smart, kunne han vel ha lært studieteknikk for fan!"

Valpesex - når de unge lar det stå til

Slang innom Blindern, og fikk tak i siste utgave av Universitas. Enten er det jeg som har forandret meg, eller så har studiereformen krevet sine ofre. Dette var dølle saker.
I Magasinet finner jeg en spalte med tittelen: "Sex med Lars-Christian". Sex er jo alltid fristende, men underveis i lesingen begynner jeg å lure på hva som er poenget med Lars-Christian, liksom. Han begynner med å si at jenter som prøver å være sexy "ofte kan fortone seg som komiske, klumsete - og litt skremmende". Mange damer vet slett ikke hvordan de skal gjøre seg tiltrekkende.

Dette illustreres ved følgende scene: Lasseponken (drita), dama (dritfin), lampe (ikke så fin, fra IKEA), seng (antar jeg, de ligger vel neppe på gulvet).
Spillet begynner:
Dama: begynner å kle av seg - fremviser Ole Brumm-truser! (gisp!)
Lasseponken: (inne i hodet) Ole Brumm-truser, æsj altså! Blæ!
Dama: legger seg med ryggen til, snakker babyspråk: gaga-gogo
Lasseponken: (fortsatt inne i hodet) fy fan, ass. Dama er gal, æsj!
Dama og Lasseponken har sex (antar jeg, det står bare at han ikke dro rett hjem).

Kjære Lars-Christian, en mann som er veldig opptatt av motivet på et lite plagg hvis hovedsaklige formål er å komme av fortest mulig, er kanskje ikke veldig mann, if you catch my drift...

Videre: hva så om dama snakker babyspråk, leser dikt eller synger Carolas beste. Det er for å unngå slike uheldige episoder at oralsex ble oppfunnet!

les spalten her:
http://www.universitas.no/?sak=47895

How I wish I was an American...

Er ikke dette den by far kuleste måten å la los krapylos smake sin egen medisin?

Jag mötte Lassie - eller Jeg kjenner en Kjendis

Det er et eller annet med kjendiser som fascinerer selv de av oss som proklamerer at vi er hevet over slikt tant og fjas. Jeg hisser meg ikke så veldig opp av å møte en som Harald Eia på butikken. Det har jo tross alt skjedd noen ganger, og Harald er ikke den type kjendis man blir lettere opphisset av å bare møte sånn tilfeldig. Hvis man hadde hatt barn i samme barnehage for eksempel, slik at man faktisk snakket sammen på Luciafeiringer og sommeravslutninger, se det ville ha vært noe annet. Nå har det seg slik at jeg faktisk har gått på skole sammen med en *ordentlig* kjendis, en som virkelig har gjort det stort. Som har en karriere (og hvor jeg gremmes!). Damen heter Gucci Westman, og er International Artistic Director for Lancôme. Hun er også ofte brukt som Make up Artist i flere Hollywoodfilmer, og er blant annet venninne med Drew Barrymore.

Jeg kommer fra en uhyggelig liten plass ute på bondelandet. Faren min var innfødt (minst tre generasjoner), men moren min var fra Byen. Dette betød at hun ble sett på som eksotisk, omtrent som om en Masaikriger i full krigsutstyrsel skulle styrte ned Karl Johan. Folk ville glane da, liksom.
Gucci gikk i samme klasse som søsteren min. Hun var jo selvsagt enda mer eksotisk, siden moren hennes var Amerikansk og snakket gebrokkent. Jeg husker at jeg irriterte meg veldig over at hun hadde tatt seg navnet Gucci, jeg mener - slikt gjør man jo ikke! Imidlertid så det ut til at dette i seg selv ikke vakte sterke følelser blant de innfødte. Kanskje var det lettere å akseptere et slikt frivolt tiltak fra en som allerede var totalt annerledes. Eller så hadde hun en egen evne til å få folk til å kjøpe hennes "act" allerede da.

Jeg og søs kalte henne Guppy. Vi syntes at hun var utrolig kørka. Muligens var hun bare vimsete. Og vi var preget av Bygdedyrets frykt for det som er annerledes.

Looking for a good time?

En mann fikk mer enn det han hadde tenkt seg da han gikk på massasjeinstitutt i Kolding, Danmark. Isteden for å få toppmassasje av en deilig dame ble han voldtatt av en mann. Atpåtil måtte han betale 150 kr for fornøyelsen. Akk, ja...

http://expressen.se/index.jsp?a=632363

Les meg! Elsk meg!

I dag kunne vi lese enda et innlegg om prostitusjon. Men - er ikke det meste som trengs å sies om dette temaet allerede blitt sagt? Vi har hatt debatten om de prostituerte skal ses som et renovasjonsproblem som bør ryddes vekk fra gatene, eller om man fokuserer for lite på å hjelpe de prostituerte, om det er best å forby eller å la være.

Denne mannen har imidlertid noe annet på hjertet:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1384777.ece
Prostitusjon forsvinner aldri, fastslår han kjekt. Hvem er han da? Skribent står det, men jeg har aldri hørt om mannen.

Jeg har fulgt litt med på debatten, og foretrekker å lese hva forskere og andre kvalifiserte menere har å si. Det betyr ikke at en hvermansen ikke kan ha noe fornuftig å si, at det kommer frem en vinkling som andre har oversett. Skribenten synes i dette tilefellet å mene at prostitusjon er et spørsmål om at noen trenger penger og andre trenger sex. Dessuten er det et fritt valg. Se bare på horene i Cornelis Wreeswijks sanger - de hadde det jo fint! Folk som er kritiske er enten moralister eller tåper. Aller mest irriterer han seg over kvinnelige skribenter (med konfirmasjonsbilde som byline!). Han vet faktisk hvorfor de er så kritiske: som ærbare kvinner føler de seg truet av Horen, og de er livredde av tanken at Horen gir mannen noe han ikke kan få hjemme. Der! Der fikk de den!

Misforstå meg rett: dette er et vanskelig felt og selv eksperter har motstridende meninger. Greia er at han ikke legger frem noen argumenter. Det er litt svada her, noen personlige meninger der, anekdoter fra kulturlivet, og så - bang! Frontalangrep mot "militante kvinnefrontforkjempere" og noen navngitte journalister og forfattere (hvorav én er mann, btw).

Når jeg leser slikt tenker jeg alltid at det må være en grunn til det bitre utfallet. Fått seg litt lite i det siste, kanskje? Nah, han en nok en happy horekunde (om forlatelse: en mann som kjøper tjenester av prostituerte). Kanskje han ikke får nok oppmerksomhet som skribent (fnis!)? Kanskje han er provosert over at Sissel, Pernille og Linn får breie seg hver uke i riksdekkende aviser? Her er det noe, tror jeg. Skriv noen fy-ord i avisa, og skjell ut kollegaer (åh, som du skulle ønske at du kunne kalle deg kollega)et voila! Du får dine fem minutters berømmelse.

Fniser litt ved tanken på at min kjære skulle betale for å få det han ikke får hjemme. Det ville han ikke ha råd til >:-)

Afrikas svøpe

AIDS fremstår som den sykdommen som i høyest grad tar kvelertak på Afrika, men det spørs om ikke malaria burde ha den posisjonen. Malaria fantes tidligere i Europa, men ble utryddet som følge av liberal bruk av DDT. DDT ble etter hvert fremstilt som en trussel mot alt liv, og ble forbudt i mange land. I min barndom lærte jeg at DDT blant annet fører til at eggskallene til rovfugler blir tynnere, hvilket forårsaker en nedgang i antall rovfugler. Det har i ettertid vist seg å ikke stemme. DDT har bemerkelsverdig få skadevirkninger på mennesker, planter eller dyr. Bortsett fra malariamygg, når det brukes som bekjempelse. Enda en gang ser vi hvordan "vestlig visdom" forårsaker skade og død hos andra.