Barnpsykose eller Når voksne mister grepet

Det går et spøkelse over Europa. Det spøkelset heter "Alt for barnen", og innebærer at i det man blir forelder forventes man å sette barnet i sentrum for all oppmerksomhet. Dagens foreldre bruker mer tid på barnen enn noen andre før oss. Ytterst få stiller spørsmål ved om dette er riktig eller klokt. Det å bruke mye tid på barna er også blitt et mål på vellykkethet: de små er som noe slags accessoarer, som sier noe om eierens vellykkethet. Som en Gucci-veske, eller en liten hund å ha i veska.
Av alle rabiate "alt for barnen" - pundits er kanskje Linda Skugge den mest ubalanserte. Skugge er en kjent skribent og gaphals, blant annet kjent for å erte på seg pompøse middelaldrende menn i svensk kulturliv. Friske fraspark på andre områder til tross, når det gjelder barn går hun helt agurk. Nå sist er det fedre som mister omsorgen for barna sine som får en skyllebøtte. I kronikken
http://expressen.se/index.jsp?a=655321
gjør hun det klart at en far ikke mister omsorgen for barna hvis han er tilstede i barnas liv før samlivsbruddet. Altså har disse stakkars fedrene bare seg selv å takke. I Lindas verden finnes det ingen onde mødre som bruker barna som våpen for å hevne seg på en tidligere partner. Det finnes heller ikke mødre som motiveres av de økonomiske støtteordninger som favoriserer en slik oppførsel. Så da så.

Mensa - Mensa - Mensasa!

I Dagbladet ondgjør seg filosofen Bjørn Yngve Tollefsen over at forhenværende Mensa-leder Anne Lene Johnsen ønsker å sette et tall på genialitet. Har man en IQ over 140, er man et geni. Filosofen legger frem vektige argumenter mot en slik forenkling, men jeg kan ikke fri meg fra en følelse av det er litt som å stjele godteri fra småbarn: morsomt men ikke noe man kan skryte av akkurat.

Jeg har også lest spalten hvor Mensa-damen legger frem sine betraktninger om livet. Det er litt som når Dissimilis opptrer. Det er jo morsomt at de gjør noe som gir dem tilfredsstillelse, men jeg ville ikke kjøpe plata akkurat.

Er det ikke merkelig forresten, at så få av disse supersmartingene i Mensa har gjort det skikkelig bra utdanningsmessig? En av dem forklarte sin manglende akademiske fremgang med at han aldri hadde lært studieteknikk. En av mine bekjente kommenterte dette: "Hvis han var så jævla smart, kunne han vel ha lært studieteknikk for fan!"

Valpesex - når de unge lar det stå til

Slang innom Blindern, og fikk tak i siste utgave av Universitas. Enten er det jeg som har forandret meg, eller så har studiereformen krevet sine ofre. Dette var dølle saker.
I Magasinet finner jeg en spalte med tittelen: "Sex med Lars-Christian". Sex er jo alltid fristende, men underveis i lesingen begynner jeg å lure på hva som er poenget med Lars-Christian, liksom. Han begynner med å si at jenter som prøver å være sexy "ofte kan fortone seg som komiske, klumsete - og litt skremmende". Mange damer vet slett ikke hvordan de skal gjøre seg tiltrekkende.

Dette illustreres ved følgende scene: Lasseponken (drita), dama (dritfin), lampe (ikke så fin, fra IKEA), seng (antar jeg, de ligger vel neppe på gulvet).
Spillet begynner:
Dama: begynner å kle av seg - fremviser Ole Brumm-truser! (gisp!)
Lasseponken: (inne i hodet) Ole Brumm-truser, æsj altså! Blæ!
Dama: legger seg med ryggen til, snakker babyspråk: gaga-gogo
Lasseponken: (fortsatt inne i hodet) fy fan, ass. Dama er gal, æsj!
Dama og Lasseponken har sex (antar jeg, det står bare at han ikke dro rett hjem).

Kjære Lars-Christian, en mann som er veldig opptatt av motivet på et lite plagg hvis hovedsaklige formål er å komme av fortest mulig, er kanskje ikke veldig mann, if you catch my drift...

Videre: hva så om dama snakker babyspråk, leser dikt eller synger Carolas beste. Det er for å unngå slike uheldige episoder at oralsex ble oppfunnet!

les spalten her:
http://www.universitas.no/?sak=47895

How I wish I was an American...

Er ikke dette den by far kuleste måten å la los krapylos smake sin egen medisin?