Tuesday, June 05, 2007

Favoritt i reprise: Bad, bad science

Som sann misantrop burde jeg vel strengt tatt ikke forundre meg over hvor utbredt ren og skjær dumhet er. Samtidig mener jeg at man bør kunne forvente mer i det minste fra folk som burde vite bedre. Jeg snakker om forskere. Gert Holstege er en nederlansk forsker som ser ut til å ha sex på hjernen (pun oh so intended). Nå har han undersøkt hvordan hjernen ser ut ved orgasme. Nå må ingen tro at jeg mener at dette er uinteressant forskning, langt derifra! Jeg mener at det er altfor lite forskning på den menneskelige hjernen. Problemet med hr. Holstege er hva han mener å ha funnet. Ut fra et svimlende utvalg på hele 13 par, mener han å kunne vise a) hvilke områder i hjernen som aktiveres ved orgasme b) hvilke deler av hjernen som aktiveres når man fejker orgasmer c) at mannlige og kvinnelige orgasmer involverer ulike sentre i hjernen og d) at det er vanskelig å få orgasme når man har kalle føtter.

Mine innvendninger dreier seg som vanlig om utvalget; ekstremt lite og sannsynligvis ekstremt selektivt. Jeg mener, hvor mange ville greie å få orgasme med hodet inne i en scanner samtidig som man blir studert av en gjeng forskere? Men også selve funnene kan diskuteres. For det første, hvor sikker kan man være på at ikke de såkalte ekte orgasmene faktisk var ekte? Kan det tenkes at noen kunne være fristet til å fejke (no, duh!)? Og når de så ble bedt om å fejke, gjorde de det på samme måte som de ville ha gjort hvis de gjorde det sammen med en partner de ikke ville skuffe? Videre: hvorfor trekker man konklusjonen at kvinner trenger trygghet for å få orgasme? At fryktsenteret er skrudd av kan jo like gjerne være en effekt av orgasmen. Siden jeg er godt kjent med hvilken betydning for-dommer har for hvilke forskningsspørsmål man stiller, vil jeg tippe at den godeste dr. Holstege rett og slett presser sine egne ideer om hvordan kvinner og menn fungerer, på dataene. Dvs. dataene får i liten grad "snakke for seg selv". I hvilket fall som helst, litt kledelig moderasjon hadde gjort seg - for eksempel kunne han ha sagt at hans funn kunne være utgangspunkt for videre forskning. De reiser i hvert fall flere spørsmål enn de besvarer. Men bombastiske konklusjoner er dessverre ikke uvanlig når det gjelder menneskets biologi og adferd.