Pinlige øyeblikk på jobben

I dag skulle jeg laste opp et dokument for å teste det nye dokumenthåndteringssystemet vårt. Av alle ting velger min pc å åpne mappa Mine bilder. Der ligger det litt av kvart, for å si det sånn. Ikke noe grassalt, men jeg tror nok konsulenten ble litt paff når Jason Lewis dukket opp.

Skilt ved fødselen

For noen år siden var det en eller annen avis som pleide å vise bilder på folk som var klin like. Fortrinnsvis kjendiser. Slike ting synes jeg er kjempeartig. Funderte lenge på å tipse om at Paul McKenna hadde en tvillingbror i Mr. Hiccup. Er ikke forresten Radovan Karadzic en spitting image av Father Ted?

Kunden har ikke alltid rett

Tilfeldigvis vet jeg at kundetilfredshetsundersøkelser er et krav for å oppfylle ISO 9001:2000. Jeg tror imidlertid ikke at det er meningen at det skal foregå på denne måten.

De svakeste i samfunnet

I dagens papirutgave av Dagsavisen skriver leder for AUF i Oslo, Helen Ingrid Andreassen, at hun vil ha slutt på "jag og plag-politikken" som er rettet mot tiggerne i Oslo. Hun mener at man isteden bør fokusere på tiggernes situasjon, at de er nødstilte mennesker som gjør sitt beste for å overleve. De er de svakeste i samfunnet, og derfor bør vi hjelpe dem, ikke prøve å jage dem vekk fra gatene og ut av landet. De fortjener å bli tatt vare på av Velferdssamfunnet.

Andreassen skiller ikke mellom norske tiggere og tiggere som har reist til Norge på turistvisum. Men saken er jo at de norske tiggerne i kraft av sitt norske borgerskap er en del av Velferdssamfunnet, mens de tilreisende pga sin status som turister ikke er det. Man trenger ikke å være hjerteløs eller grusom for å spørre hva det ville koste å la alle som kommer til Norge omfattes av nasjonale velferdsordninger. Norge har en politikk som skal begrense adgangen til riket, nettopp for å verne om velferdsstaten. Det høres jo snilt ut å skulle gjøre unntak for rumenske tiggere, statsløse, asylsøkere som har fått avslag osv. Men hvordan mener da Andreassen og hennes meningsfeller at politikken bør være utformet? Enda så rikt landet er, er ressursene begrenset. Altså må man lage regler for hvem som skal få, og hvor mye. Reglene skal sikre likebehandling og forutsigbarhet. Å til stadighet gjøre unntak, bidrar til å undergrave systemets legitimitet, og er neppe en ønsket situasjon.
Andreassens forslag er å gi tiggerne en jobb. Det er nå det blir *virkelig* vanskelig. For å få en jobb, må man ha arbeidstillatelse. Det har man ikke når man er i Norge på turistvisum. Altså må man også gi tiggerne oppholdstillatelse, slik at de kan få arbeidstillatelse. Problemet er at det finnes strenge regler for oppholdstillatelse, og det er lite sannsynlig at tiggerne ville få det uansett.
Lederen for AUF i Oslo vil vise solidaritet med tiggerne, i motsetning til de kalde og hjerteløse som vil sende dem tilbake til nød og fattigdom. Mange av tiggerne er romer fra Romania. De er utvilsomt fattige, og blir også utsatt for diskriminering pga sin etnisitet. De fleste kan forstå at folk som lider nød ønsker å få det bedre. Imidlertid blir debatten fort preget av symbolpolitikk, hvor de som vil tillate tigginger er de snille, mens de som vil fjerne tiggerne er slemme. Jeg kan ikke se at det er noe snilt ved å la folk stille sin nød til skue, slik at vi kan bli påmint om hvor heldige vi er. Jeg er sikker på at "de snille" føler seg både tolerante og solidariske når de går forbi den ene stusselige fillehaugen etter den andre. Kanskje dette faktisk er tiggernes viktigste oppgave.

Rumenske tiggere

Dagsavisen har gjort en reportasje om rumenske tiggere i Oslo. De forteller sine historier om hvorfor de er her, i steden for å være i hjemlandet sitt. Om hvordan de heller ville ha jobbet, men det finnes ingen jobber. Eller de er for syke til å jobbe.
Journalistene stiller ingen kritiske spørsmål. Når journalister inntar denne rollen, pleier de å kalles "mikrofonstativ" (selv om det vel oftere brukes når det er de mektiges synspunkter som kringkastes). Jeg lurer litt på hvorfor Dagsavisens journalister valgte denne vinklingen. Jeg har en følelse av at de vil være den snilleste gutten i klassen; den som alltid står opp for de svake i samfunnet. Det høres jo fint ut, men kommer det egentlig noe godt ut av det?
De fleste av oss skjønner at rumenerne kommer hit fordi de håper på å tjene bedre her enn hjemme. Imidlertid er jeg ikke like sikker på om at de ikke gjør noe galt når de er her; for hvordan kan man leve på 100 - 150 kr dagen? Det spurte også en rumensk venninne. "Det er dyrt i Norge, de kan leve bedre her i Romania". Mennesker gjør det de må for å overleve, og dyder blir mindre viktige når man ikke vet om man får noe å spise i morgen. Det er en ærlig sak. Men - det betyr ikke at vi skal tillate at folk reiser hit for å tigge.

Er den beste og mest humane løsningen å la folk tigge på gatene, eller (hemske tanke) trenger vi disse ulykkelige for å minnes om hvor godt vi har det? Motstanderne mot tiggere anklages gjerne for å kun være opptatt av kosmetikk; ute av syn, ute av sinn. Men er det bedre å tvinge folk til å stille sin elendighet til skue?

Hvor gammel er jeg?

Det er ikke så lett å svare på, for ulike kroppsdeler eldes nemlig forskjellig. Allerede i 20-årene begynner hjernen å skrumpe inn, hvilket påvirker både hukommelse og koordinasjon. Deretter går det nedover med lunger, pupper, skjelett, hår, øyne og tenner. Alt raser som et korthus.

Eller kanskje ikke. Jeg spør min wii fit hvor gammel jeg er. La oss holde oss til gårdagens resultat: 37 år (-2 år). Dette har den regnet ut på bakgrunn av min evne til å utføre de øvelser den ber meg om. Tidligere i uka var jeg bare 31, men jeg har også vært innom 48, så man bør kanskje se etter noe slags gjennomsnitt her.

Dessuten: i fjor ble jeg bedt om å vise leg på Systemet. Tanten trodde meg ikke, selv om jeg forsikret henne om at jeg var "jättegammal". Minsann.

Hvorfor skal det ikke koste å være dum?

Pastor Fossmo skylder ifølge dagbladet.no 642 095 svenske kroner; erstatning til ofrene. Han har ikke betalt en krone så langt. Ifjor giftet han sig med en trebarnsmor som tydeligvis syntes at hr. Fossmo virket som en knakende kjekk kar (denne ubegripelige fascinasjon en del kvinner har for bestialske mordere!). Hvis paret ikke har noe ekteskapsforord, kan kona bli ansvarlig for gjelden, kan man lese videre.

Det plager meg ikke det minste at denne trebarnsmoren nå kan vente seg en dyster økonomisk fremtid. Det skal koste noe å være dum. Men det ergrer meg at den sleipe pastor Fossmo igjen skyver over sitt ansvar på andre.

Barn og porno

Dagens foreldre har en uuttømmelig kilde til gode råd om de søte små. I dag kom jeg over en spørrespalte, hvor en bekymret mor lurte på hvordan hun skulle forholde seg til at sønnen holder på å bli voksen. Dvs, hun hadde ferska ham i å søke etter porno på nettet. Hva gjør man som velmenende forelder når man absolutt ikke ønsker å gi poden følelse av at sex er skammelig, samtidig som man mener at han ikke er klar for mer enn nakne kvinnekropper (penetrasjon var visst no-no)?

Jeg tror at jeg skal starte min egen spørrespalte, og rådet til foreldre som engster seg for nettporno, voldelige dataspill og Borat på kino (faktisk!) vil være: la dem se hvilke filmer de vil, surfe etter hva de vil, og spille hvilke spill de vil. Forutsatt at det ikke går ut over noe annet, dvs. (det er klart at hvis du vet at småttisen vil tisse i sengen i en uke etter å ha sett en skummel film...).

Logikken er som følger: barn oppsøker ikke ting som skremmer dem (med mindre de vil bli skremte, og da kan de ha det så godt). Jeg har en sønn som ikke tåler minste lille vold på film, men som gladelig moser fotgjengere i GTA. Grunnen er, tror jeg, at når han spiller er det han som bestemmer hva som skal skje. Voksne kan ikke vite hvordan barn opplever det de ser. Da blir det også veldig vanskelig å gradere hva som er "passelig" og hva som "går over grensa" (grenser som uansett er fullstendig vilkorlige). En 12 år gammel gutt synes kanskje at det er flaut å se folk som kysser, mens knulling er skikkelig interessant. Og da skal man som voksen begynne å snakke om følelser, kvinnesyn, at sex er noe "vakkert" fordi man håper at det skal beskytte barnet mot pornoens skadelige virkninger? Tenk om noen skulle bestemme hva vi voksne skulle se på? Eller vent, det er jo det pornoloven gjør....

Unger trenger litt privatliv. Man får heller tilby et lyttende øre hvis de vil snakke om ting.

Filmer du bare MÅ se!

Ja, jeg vet - man bare hater folk som namedropper filmer du så absolutt burde se for å kunne kalle deg ekte cineast etc. etc. Men jeg er ikke slik, promise. Brafilm.no har en forbausende variert samling filmer. For eksempel fikk jeg tak i en film jeg så i min spede ungdom: Tarvelige, heslige og vemmelige. Som sosialfall-versjonen av "Alle vi barna i Bakkebygrenda", typ. Men det var en annen film jeg tenkte på: Ilsa - shewolf of the SS. Her snakker vi s(s)exploitation av fremste merke. Kort fortalt er Ilsa leder av en nazistleir hvor hun utfører grufulle eksperimenter på fortrinnsvis nakne kvinnelige fanger. Mennene lider også en skremmende skjebne; Ilsa utnytter dem seksuelt, før hun ser til å modifisere utstyret deres. Men så kommer en høy, blond amerikaner inn i bildet...
For en gammel feminist som meg, var filmen en ren nytelse. Ikke sånn å forstå at jeg nærer hemmelige fantasier om mannlig kastraksjon, men det er så sjelden at kvinner på film får lov til å være utrolig sexy, mektige, grusomme og bruke menn som leketøy samtidig. Og så blod og splatter som bonus...