Ikke så morsomt i fjellheimen

Selv tilhører jeg dem som ikke skjønner hva som er vitsen med å kave seg opp bratte fjelltopper, eller å gå fra hytte til hytte i ødemarken (med mindre målet er en hytte med alle tenkelige bekvemmeligheter). Jeg innrømmer villig at jeg har flust av fordommer mot folk som faktisk mener at dette er essensielt for et fullverdig liv. Spes. mistenker jeg at de ikke akkurat ler seg til døde. Intet er mer gledelig enn å få sine fordommer styrket, som da jeg leste om denne karen. Jens P. Aasheim er litt av en fjellrevsguru, men da han prøvde seg på ironi i Fjell og vidde gikk det galt. Han harselerte over lattedrikkende bymennesker som innvaderer fjellet, slik at bygdefolket må stå opp midt på natta for å få litt fred. De færreste forsto ironien i dette, og mannen må nå stå frem for å dementere at han virkelig mente dette. Det var vel noen lattedrikkere som følte seg tråkket på, kan jeg tro.

Stakkars Rocco?

John Sullivan har laget dokumentarfilm om Norges egen Thomas "Rocco" Hansen. Sullivan legger ikke skjul på hva han mener om Rocco og hans metoder. Jeg blir imidlertid litt betenkt når jeg leser intervjuet(Klassekampen), siden Sullivan tydeligvis startet prosjektet med ganske sterke meninger om porno (at det er en bransje for folk som er ute å kjøre), og han mener blant annet at noen av jentene blir utnyttet av Rocco. Det kanskje de ble, men jeg blir litt usikker på om Sullivan har vært seg bevisst sine holdninger til temaet han skal undersøke. Jeg mener at en dokumentar i grunn må vise respekt for det den dokumenterer, i den forstand at man prøver å forstå hva som skjer og hvorfor. Nedenfra-holdning til det som skal dokumenteres ender gjerne opp som - ja, pornografi. Den sosiale varianten. Jeg har vel for så vidt et inntrykk av at Norske-Rocco er en slimål av dimensjoner. Likevel fortjener til og med han ikke å bli rævkjørt(sic) av en som mener å vite bedre hva som faktisk foregår.

Fortsatt utrygt for altergutter

Pave Benedictus XVI har påbudt fortsatt sølibat for katolske prester. Altergutter og andre unge som ferdes i de katolske prestenes nærhet, bør dermed fortsatt passe på. Hurra for paven.

Marianne Aulie om voldtekt

I et direktesendt intervju på P3, fortalte Marianne Aulie at hun i ungdommen ble forsøkt voldtatt av to menn. Det spesielle er at hun navnga de to mennene, som kanskje kan sies å tilhøre den norske kultureliten. Kjendiser, i hvert fall.

Er Aulie modig, dum eller ondskapsfull? Hvorfor velger hun å gå ut med en slik anklage på direkten i radio? De to navngitte nekter selvsagt for at de har gjort noe galt. Advokatene lukter injuriesøksmål. Det går nemlig ikke an å anklage noen for noe kriminelt (eller moralsk forkastelig) uten å ha solid dekning for det.

Selv sier hun at hun vil ha en unnskyldning. At de skal skjønne hva de gjorde mot henne, at de påførte henne store sår som rippes opp hver gang hun leser om voldtekt i media. Det høres ut som en plausibel forklaring til at hun gjorde noe så (må man si) lite lurt. Spørsmålet er om hun får den opprettelsen hun er ute etter. Jeg tipper at verken Morten eller Marius er villige til å gi den alminnelige voldtektsmannen et ansikt. Vi vil nok ikke få høre: "ja, jeg prøvde litt for hardt å få deg i seng. Jeg skjønner nå at det var galt, unnskyld".

Jeg tror at de fleste menn som begår voldtekt ikke for sitt liv kan skjønne at de gjør noe galt, fordi de forstår voldtekt som noe andre gjør. Voldtekt er når man slår ned noen på gata og river av dem klærne. Å presse en dame til å ha sex, er på en måte bare det som det som må til for å få seg noe. Det er ikke så viktig hva dama mener om saken.

For noen år siden ble det snakk om å innføre "grov uaktsom voldtekt" som lovparagraf. Det var et forsøk på å overføre ansvar til mannen om at han måtte spørre seg om motparten faktisk var villig til å ha sex med ham. Som det er i dag er det altfor lett å gjøre seg dum. "Jeg er sikker på at hun var med på det", selv når jenta har sagt nei og/eller gjort fysisk motstand. Kjetil Rollness var en av kritikerne, og han spurte blant annet om man måtte sørge for en skriftlig kontrakt for å ha sitt på det tørre. Som lovforslag var dette temmelig håpløst, og det er heller ikke loven mot voldtekt som er problemet. Siden voldtekt som regel skjer uten vitner, er det vanskelig å finne ut hva som har skjedd, i hvert fall i en juridisk håndterbar forstand.

Jeg mener at man bør fokusere mer på hva som får enkelte gutter og menn til å begå overgrep ved å ikke ta hensyn til andres grenser. Disse "hverdagsvoldtektene" kan kanskje forebygges? Kanskje det ville hjelpe å ta det opp som diskusjonstema i skolen? Det kunne synliggjøre for begge kjønn hvordan det er mulig å forhandle om sex, uten å krenke noens integritet.

I denne posten har jeg tatt utgangspunkt i at Marianne Aulie ikke hallusinerer eller er psykopat. Dvs. at det hun sier ikke er frie fantasier eller bevisst løgn. En del menn grøsser ved tanken på å bli anklaget for voldtekt, fordi det nettopp står ord mot ord. Mitt inntrykk er likevel at falske anklager ofte blir oppklart. Det er ikke akkurat en statusposisjon å være voldtektsoffer, så de som ønsker å fremstille seg slik har som regel sterke motiver. Det kan feks være hevn eller sjalusi. Selv om politiet ikke setter inn alle ressurser på etterforskningen, har slike forhold en tendens til å komme frem.

Det sies at hevn er en rett som best serveres kald. Hvis man antar at Aulie ikke hadde hevn eller andre tvilsomme motiv for sin radioopptreden, er det likevel tvilsomt om hun oppnår noen fordeler. En direkte konfrontasjon med mennene de gjelder kunne kanskje ha ført frem. Hun kunne ha skrevet brev til dem, eller fått til et møte i konfliktrådet. Kanskje hun da kunne ha fått en respons som ville ha hjulpet henne med å kvitte seg med de vonde minnene. Nå risikerer hun rettsforfølgelse i steden.

Hvilke "vi"?

Å kunne snakke på vegne av andre gir trygghet. Som del av et kollektiv kan man også hente autoritet for en bestemt verdensanskuelse. Jeg leste nettopp en kolumnist som mente at det slett ikke er en myte at "vi" jenter faller for "bad guys". "Vi" gjør jo faktisk det. Det minner meg om sånne amerikanske high school-filmer hvor du har Den Pene Jenta, Sportsfantomet, Nerden, og Ugly Betty (som egentlig er søt) etc. etc. Selv om det er grove generaliseringer, er det nok berøringspunkter til at du kan kjenne deg igjen.

Selv har jeg møtt en hel del menn som ikke har kommet over den urettferdige skoletiden. De som var snille og greie fikk minsann aldri ligge, mens klysene vasset i damer. Når man er på et utested skjer det ofte at man får lyst til å slå av en prat med en eller annen. Når jeg nærmer meg en slik mann skjer det ofte noe jeg aldri helt har klart å skjønne: de blir sure. Selv mener jeg at jeg er ganske trivelig, så jeg blir like overrasket hver gang når en hyggelig henvendelse blir besvart med glefsing. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor de gjør det der. Jeg har tre teorier: hevn, Groucho Marx-syndromet eller generell misogyni. Man kan tenke seg at disse mennene ble så grundig lei jenter som ignorerte dem til fordel for sleske bad boys, at nå vil de gi igjen ("jaså, nå passer det å komme!"). Groucho Marx ville ikke være medlem av en klubb som aksepterte slike som ham. Kanskje de tenker at ei dame som snakker til dem, per definisjon må være noe de uansett ikke vil ha? Den tredje teorien er at de er bitre på hele kvinnekjønnet, og rett og slett forventer skuffelse, og at det er like greit å bli ferdig med det.

Nå kan jeg vel på et visst plan skjønne disse forsmådde guttene. Men for "oss" jenter som ingen gutter så, fordi de bare siklet etter de pene, kule jentene, som bare hadde øyne for bad boys, var det heller ikke så gøy. Man må gå videre. Jeg kjenner en mann som ble grusomt mobbet på skolen. Han var liten, stygg og kunne ikke spille fotball. Helt til han begynte på folkehøyskole. Plutselig hadde en drøss jenter etter seg. De hengte seg opp i hans fabelaktige humor, sangstemme og gitarspill. Heldigvis for ham, hadde han ikke rukket å bli bitter. I steden solte han seg i oppmerksomheten, og hadde en skikkelig fin tid. Man blir formet av erfaringer. Kluet er å ikke se andre som stereotypier, eller å bli en selv.

Hurra for kvinnedagen!

I dag har jeg gått rundt på jobb med en button det står "sexualdemokrat" på. Ingen har lagt merke til den, i hvert fall ikke sagt noe. Sukk. Dagen i ære hadde jeg også push up-bh på, men det eneste som skjedde var at blusen strammet litt mer over rumpa. Hvorfor kan vi ikke få ha sånne fine, figurnære sykepleierskeuniformer man ser i filmer, i steden for de trøtte pysjamasene som henger som en sekk?

Aftenposten har bringet oss to ulike synspunkt fra åndsgigantene Siv Jensen og Hanne Nabintu Herland. Sippan mener blant annet at norske kvinner har alle rettigheter de trenger, og at norske feminister er navlebeskuende når de ikke står opp for innvandrerkvinners rettigheter i hjem og arbeidsliv. Imidlertid glemmer Frps formann (i likhet med mange norske feminister) at det finnes godt om etnisk norske kvinner som sliter seg ut i lavlønnede yrker med lav status. En god del av disse gjenfinnes feks i uførestatistikken. For Frp er forskjellen mellom kvinners og menns lønner et uttrykk for ulike prioriteringer, og at dette ikke har noe med likestilling å gjøre. Men hva er det som former disse valgene? Noen velger å bli advokater, andre vaskehjelper. For en god del kvinner består friheten i å fritt kunne velge fra nederste hylle. Hvorfor står ikke feministene på barrikadene for disse kvinnene? Kanskje det er for vanskelig for middelklassens døtre å forstå arbeiderklassekvinners valg og prioriteringer. Kanskje det er vanskelig å motivere seg å kjempe for noen som mener at kampen er tøvete? Lag en parole til 8. mars-toget om det, du.
Så har vi Madame (Mademoiselle?) Herland. Jeg misliker hennes måte å namedroppe Chomsky og Baumann på, som om det skulle gjøre hennes resonnement mer vektig. Men det er jo en fis i havet sammenlignet med det hun sier!!!
Hun sier faktisk at det er feministenes feil at afrikanske menn voldtar kvinner i Norge. Voldtekter er nemlig den logiske konsekvensen av det "verdiras" feministene har brakt over den vestlige verden. Kvinnen er "fri" i den betydningen at hun står alene, uten familiens (mannens?) beskyttelse. Hun er et tilfeldig sexobjekt for enhver mann som går forbi, og hennes stadige strøm av sexpartnere berøver hennes barn fra mannlige forbilder. Nevnte sexpartnere påfører henne også skammen i å måtte gjøre den ene aborten etter den andre. Internettporno er et tegn på den vestlige sivilisasjonens undergang (ifølge ikke navngitt muslimsk, afrikansk leder). Kvinnen er mindre verdt enn et dyr når hennes kjønn brettes ut for hele verden. Huttetu.

En hardcore feminist som meg selv begynner da å lure litt. Har feminismen oppfunnet alenemoren? Var tiden før 1970-tallet en idyll hvor alle levde i kjernefamilier, og aborter og løssluppen sex var ikke-eksisterende? Jeg blir alltid skeptisk til de som skal verne om kvinners verdighet. Dekk deg til, så får du respekt. Hold på deg, spar deg til én mann. Opptre sånn og slik så trenger du ikke å skamme deg. Herlands tvangstrøye av en kvinnelighet ser ikke særlig fristende ut. Kvinner i burka blir også voldtatt, for å si det sånn. Noen av dem kan ikke en gang vinne frem i retten uten fire mannlige vitner som kan sverge på at det ikke var hennes skyld.

For min del skulle jeg ønske at vi sluttet å belamre kvinners kropper og seksualitet med så mye skam. Likestilling har vi ikke før kvinner kan ha sex når, hvor og med hvem de vil (og hvor mange) uten å bli uglesett. Som jenta i eventyret sa: "Jeg driter i den æra som sitter så nært ræva!"