Filmer du ikke trenger å se (hvis du ikke har sett dem allerede)

Angivelig en "klassiker" (uhyggelig løst omgrep, som regel brukt om film man selv liker); The Usual Suspects. Kjapt søk på nettet gir stikkord som "genial", "film noir", "forvirrende" og "balansere på en knivsegg".
Nå, man faller ikke i farstun for hva som helst, selv om jeg ikke ville drømme om å kalle meg cineast.

Film noir. Da tenker jeg Humphrey Bogart som hardkokt snut, og Lauren Bacall som überhot babe. Eller "donna", som jeg innbiller meg er det noirske uttrykket. Glamorøs røyking, hatter og mørkerød lebestift. Lite lys og svarte, svarte skygger.

The Usual Suspects har en mann med hatt, skutt i profil, ansiktet skjult i skyggen. Ingen donna. So much for noir.
Kevin Spacey spiller fortelleren, som i en vri er en vek og fumlete mann med CP. Fortelleren har vanligvis oppgaven med å forklare sammenhenger og å drive filmen fremover. Vi trenger imidlertid flere fortellere (politimennene snakker høyt, og det er bra for oss, selv om de virker mer en lovlig inkomptetente), for her er det mye som er forvirrende. Det gjør at filmen mister drivet, og de første 55 minuttene føles som et rotete preludium til selve filmen. Nåvel, vi sitter altså med fem hovedpersoner, forbrytere som tidligere har jobbet sammen, blitt splittet, og nå har bestemt seg for å jobbe sammen igjen. De trenger penger, nemlig. Tror jeg, dette er ganske uklart. De har tidligere ranet lastebiler(?). Én har blitt lovlydig og er sammen med et støkke av en advokat (men dette trekkes i tvil av de andre skurkene, som mener at det bare er en scam).

Ok, vi går fra film noir til skikkelig action med skyting og greier. Ikke helt proft, for da den enkle jobben går galt; ransofferets livvakter blir drept, det er blod overalt og bilalarmen uler (vi venter på snuten, right?), så spør mannen med skyteren "give me the fucking case" opptil flere ganger før han skyter. Ja, det var ikke meningen at mr. Saul skulle drepes, men det kan da ikke spille noen rolle om man dreper to eller tre? Det viktigste må jo være å ikke bli tatt med buksa nede! (her roper jeg ut instrukser til aktørene)

Den enkle jobben viser seg å være en felle, en mystisk japansk advokat forteller gjengen at en viss Keyser Söze har styrt dem inn i dette, fordi de angivelig skylder ham en tjeneste (fordi de har stjålet fra ham uten å vite det).

Fortelleren sitter nå på politiets kontor, fordi en desperat etterforsker vil skvise ut av ham det han vet før han slipper ut mot kausjon. Han er så svamlete at jeg ikke kan forstå hvordan en politimann, som må antas ha erfaring med forhør, lar ham holde på i det uendelige. Men det er visst meningen at han skal Fortelle oss noe. Et irriterende hull - troverdigheten glipper.

Keyser Söze skal (ifølge den japanske advokaten) gi dem mange penger hvis de ser til at en handel til argentinske narkohandlere går omintet. Men hvorfor vil hr. Söze bruke en gjeng lastebilranere til det? De er ikke akkurat James Bond. Han har laget mapper på dem, med absolutt hele deres forhistorie i bilder. (hvorfor? Vi snakker småhandlere her?). Det samme synes et par i gjengen mene, for en bestemmer seg for å bare stikke av. Han blir funnet drept. Så kommer hjernen (han med advokatdama) på at det er den japanske advokaten som ligger bak, og så bestemmer de seg for å ta ham. Han er selvsagt en cool kis, som lover å voldta (dette er grunnen til advokatdamas deltakelse i filmen - presumtivt voldtektsoffer), kastrere, drepe og lemleste nære og kjære til gjengen, hvis de ikke gjør som mr. Söze befaler.

Nå hadde det vært veldig morsomt hvis gutta hadde en plan for hvordan de skal ødelegge narkohandelen. Det har de ikke, for de er jo ikke James Bond, ikke sant? Oppdraget er umulig. Men plutselig har de en plan likevel (ikke dårlig for lastebilranere), og de klarer å skyte en hel haug av vakter på båten, som plutselig er blitt det stedet hvor narkoen er (jeg trodde at det var argentinerne som hadde narkoen, og skulle selge den til ungarene for 91 mill). Flasket opp på action som jeg er, lurer jeg på hvorfor de ikke bare sprenger båten når argentinerne kommer ombord (ikke at det kommer noen argentinere, de forsvant i et av filmens mange hull).

Plutselig begynner ting å gå galt, flere i gjengen ender opp med å bli skutt. En av dem finner en kassebil full av penger (hvem har satt den der? Har de ikke overvåket båten? Hvordan hadde de tenkt å utføre oppdraget anyway?). Den CP-skadde Fortelleren, som er satt som utkik(?) finner det for godt å stikke av. Han setter seg i kassebilen (den med pengene), leter etter nøklene inne, og går så ut for å se om de ligger i lomma til den døde kompisen hans (var det deres bil nå? Men hvor kom pengene fra da?).

Hjernen i gjengen har funnet ut at det ikke finnes noen narko på båten. Han har nemlig gjennomsøkt hele skipet (hvordan i h-e har han rukket det? Det er en jævla stor båt!), så da er de kanskje blitt lurt. Det var kanskje en tyster som skulle drepes. Av Söze.

Fortelleren snakker mye om Djevelen og Keyser Söze, og poenget er at ingenting er det ser ut til å være.

Dette er forsåvidt en morsom vri (og har vært gjort mange ganger før, bedre), men jeg fryser i trekket fra de mange gapende hullene.
Hva er feks hensikten med detective Baer - etterforskeren vi møter først, men som på mystisk vis slutter å være relevant for handlingen? Det legges opp tråder som aldri følges opp, det skaper mer forvirring enn nødvendig, og jeg kommer på meg selv med å skrive om flere scener for å stramme opp storyen.

Min dom: i steden for å la storyen bære filmen, har man stolt på filmgrep (se, vi vet hva noir er). Mange seere (og kritikere, gudbedre!) har latt seg forføre av dette, men jeg trenger innhold for at formen skal funke. Og SÅ godt greide de ikke formen heller. Irriterende foul up av en god grunnidé.

Kristne jævler

Når du går til legen, så forventer du en saklig vurdering fra en (rimelig) objektiv og nøytral fagperson. Du regner sikkert med at legen har ditt beste for øye. Men hva hvis legen er kristen, abortmotstander, negativ til homofili og kvinner? Føler du deg trygg på at du får den hjelpen du trenger hvis du f.eks ønsker å gjøre en abort?

Jeg har kommet over en blogg hvor en gruppe kristne leger diskuterer etikk. Det blir selvsagt så som så med argumentasjonen (de er leger, ikke filosofer), og ikke overraskende lander de på at de klassisk kristne standpunktene er de eneste riktige. Det skumle er ikke deres manglende interesse for *virkelig* å ha et kritisk blikk på et så viktig tema som etikk, det som skremmer meg er at det ikke virker som om noen av dem mener at dette er noe som kan får innvirkning på deres legegjerning!

Etter å ha lest deres blogg, er jeg usikker på om de faktisk klarer å se pasienten på den måten denne har krav på. Alle har fordommer og forutinntatthet av ulikt slag. Da blir det ekstra viktig å være seg dette bevisst, noe som har kommet frem med all ønskelig tydelighet i det siste.

Bloggerne på norvegicus.no er i det minste åpne om sine holdninger. Men hvor mange andre som dem finnes det, som vi ikke vet noe om?

Favoritt i reprise: Bad, bad science

Som sann misantrop burde jeg vel strengt tatt ikke forundre meg over hvor utbredt ren og skjær dumhet er. Samtidig mener jeg at man bør kunne forvente mer i det minste fra folk som burde vite bedre. Jeg snakker om forskere. Gert Holstege er en nederlansk forsker som ser ut til å ha sex på hjernen (pun oh so intended). Nå har han undersøkt hvordan hjernen ser ut ved orgasme. Nå må ingen tro at jeg mener at dette er uinteressant forskning, langt derifra! Jeg mener at det er altfor lite forskning på den menneskelige hjernen. Problemet med hr. Holstege er hva han mener å ha funnet. Ut fra et svimlende utvalg på hele 13 par, mener han å kunne vise a) hvilke områder i hjernen som aktiveres ved orgasme b) hvilke deler av hjernen som aktiveres når man fejker orgasmer c) at mannlige og kvinnelige orgasmer involverer ulike sentre i hjernen og d) at det er vanskelig å få orgasme når man har kalle føtter.

Mine innvendninger dreier seg som vanlig om utvalget; ekstremt lite og sannsynligvis ekstremt selektivt. Jeg mener, hvor mange ville greie å få orgasme med hodet inne i en scanner samtidig som man blir studert av en gjeng forskere? Men også selve funnene kan diskuteres. For det første, hvor sikker kan man være på at ikke de såkalte ekte orgasmene faktisk var ekte? Kan det tenkes at noen kunne være fristet til å fejke (no, duh!)? Og når de så ble bedt om å fejke, gjorde de det på samme måte som de ville ha gjort hvis de gjorde det sammen med en partner de ikke ville skuffe? Videre: hvorfor trekker man konklusjonen at kvinner trenger trygghet for å få orgasme? At fryktsenteret er skrudd av kan jo like gjerne være en effekt av orgasmen. Siden jeg er godt kjent med hvilken betydning for-dommer har for hvilke forskningsspørsmål man stiller, vil jeg tippe at den godeste dr. Holstege rett og slett presser sine egne ideer om hvordan kvinner og menn fungerer, på dataene. Dvs. dataene får i liten grad "snakke for seg selv". I hvilket fall som helst, litt kledelig moderasjon hadde gjort seg - for eksempel kunne han ha sagt at hans funn kunne være utgangspunkt for videre forskning. De reiser i hvert fall flere spørsmål enn de besvarer. Men bombastiske konklusjoner er dessverre ikke uvanlig når det gjelder menneskets biologi og adferd.

Den tynne røde linjen

Etter å ha sett filmens 164 minutter på 32 (snabbspolningen kom på ganske fort) kan jeg si at den handler om menn i krig, poesi og vakre naturbilder. Krig er fælt, og japanere er mennesker de også. The end.
Det er kanskje en mannerulle dette. Lettere å relatere til for de som har opplevd fellesskapet ved å løpe rundt i uniform? Selv synes jeg at poesien ble litt i meste laget; litt sånn lyrikkaften for amatører (begynte å skrive i går, etc). Evt Margaret Olin møter Verden i krig møter National Geographic. Akk ja.

Burde kanskje ha lest noen anmeldelser før jeg bestilte filmen. Disse to slår hodet på spikeren:

(terningkast to) Jeg så coveret på filmen der det sto flere oscar nominasjoner. Jeg gledet meg veldig til jeg skulle se den, men mer skuffet over en film har jeg aldri blitt. Fint for de som liker natur og bra filmmusikk, men maken til trøtte greier har jeg aldri sett. Er du en "Oscar seer" se den, liker du action - Hold deg LANGT unna.
- FarriS -

(terningkast fem) Den tynne røde linje må være et av filmhistoriens mesterverk, både som et estetisk og tematisk uttrykk. Flere lar seg irritere over det "poetiske" i filmen, men "filosofisk" treffer vel bedre mål, i og med at den praktisk talt er en filmatisering av fenomenologi som en kritikk av moderniteten der individet står som en isolert øy og samfunnet er oppløst - noe som refereres til gjentatte ganger i filmen. Enn videre naturens ondskap (How did evil steel into the world?)" som trenger inn i den menneskelige verden og hvor mennesket har like mye verdi som en hvilken som helst annen dyreart. Den tynne røde linje er simpelthen genial - den blir bedre og bedre for hver gang man ser den.
- Paprika -

(anmeldelser hentet fra VG)

I'm so straight...

For en tid tilbake var jeg deltaker i et forum kun for jenter. Der ble det flere ganger fremsatt påstander om at damer aldri er helt hetero. Jeg leste innleggene, og skjønte ikke et kvekk. Well, you can stop looking. I'm here...
Jeg er så straight at det holder med at jeg er dame. I disse hbt-tider har jeg funnet ut at jeg vil karakterisere meg selv som en homoseksuell mann i en kvinnes kropp. Jadda...

Dagens pinligste...

Fjellklatring er tøft, og fjellklatrere er skikkelig kule. Vel, ikke disse to. Skåne er blant annet kjent for sin usedvanlig flate topografi. Jeg synes det er godt gjort å bare FINNE noe å klatre på der. Å måtte ha hjelp fra redningstjenesten kvalifiserer nok ikke til et oppslag i Vi Menn. Muligens på humorsidene ;-)

Britney Spears - min nye heltinne

Hvem kunne tro at Brittan hadde humor og selvironi? Jeg må si at jeg liker madammen bedre og bedre etter at den glossy fasaden hennes slår sprekker. Ingen kan trash som ms. Spears. Og nå viser hun at hun kan være morsom også. Se bare her

Det går faen meg ikke an!!!

Jeg trodde knapt det jeg leste i dag, at Kadra var blitt mishandlet av en bøllegjeng bestående av somalisk ungdom. Hva er det de ikke skjønner? At i dette landet er det faktisk ikke lov å dælje løs på folk som mener noe annet enn en selv? Og den motbydelige Gulam Sarvar som fant det opportunt å kommentere Kadras utseende som et argument mot å ta det hun sa alvorlig, det mest groteske tilfellet av hersketeknikk (argumentasjon ad feminam) vi har sett på lenge! Jeg er heller ikke spesielt imponert over Basim Ghozlan som helt klart prøver å så tvil om Kadra faktisk har vært utsatt for det hun sier. Kjekk, somalisk ungdom går ikke rundt i byen, nemlig. Ikke banker de folk heller. Og hvis de var så mange, hvordan kunne Kadra bli reddet av bare én person? Listen to yourself, man!

Somaliere har et frynsete rykte i Norge. Det er ikke riktig at alle somaliere blir stemplet pga at noen oppfører seg dårlig. Somaliere skal kunne leve i fred, og ikke måtte forklare eller unnskylde andres oppførsel. Samtidig tror jeg at det er en del grums i det somaliske miljøet, og at de selv må gjøre noe for å skape forandring. Klage til imamen, kanskje. I hvert fall burde mange bli sinte. Angrepet mot Kadra smaker av kvinneforakt. Det kan vi ikke tillate, enten vi er muslimer, kristne eller ateister.

Beste video med 50 cent!

Den er gammel, jeg vet. Men 50 cent likte ikke denne, så den ble borte fra Youtube. Her skal den i hvert fall være: Thomas in da Club!

Er bloggere skribenter?

Noen blogger fordi de har noe å melde, andre ser ut til å skrive mest for skrivingens egen skyld. Jeg har hørt (lest?) at det finnes mange dårlige blogger derute, hvor både staving, grammatikk og innhold er på et svært lavt nivå. Siden jeg lett lar meg hisse opp av folk som er a) dumme og/eller b) skriver dårlig norsk, unngår jeg å oppsøke slike sider.

I dagens Aftenposten kan man lese et innlegg fra Heidi Nordby Lunde (alias Vampus), hvor hun kritiserer kommentator Kathrine Aspaas for ikke å stille gravende nok spørsmål. Tror jeg. Det er ikke helt lett å finne en klar sammenheng i innlegget. Nordby Lunde er i Aftenpostens ingress titulert "bloggende skribent". Etter min mening ville "blogger" vært mer enn nok. Skal man tituleres "skribent" bør man kunne skrive.

Nå er jeg en av dem som ikke leser Vampus blogg, så jeg vet ikke om hun kan skrive eller ikke. Det kan godt tenkes at sammelsuriet i Aftenposten er et unntak, kanskje som resultat av tidspress? Likevel mener jeg at man bør gjøre seg minst like mye, om ikke mer, flid med ting som skal publiseres i pressen enn det som er tenkt for et potensielt nettpublikum.

Det som irriterer meg mest er at det er god grunn til å stille spørsmål ved vinklingen kommentator Aspaas har valgt i sin kommentar om samfunnsansvar. Er det vestlige selskapers handel som skaper fattigdom i afrikanske og asiatiske land, eller kan man stille landenes ledere til ansvar? Problemet med Nordby Lundes avisinnlegg er at hun ikke formulerer de spørsmålene godt nok. Det som kunne ha vært slagkraftige argumenter ender opp som ordgrøt. Ille, for det er et viktig poeng hun tar opp.

PS:
Jeg sjekker Vampus blogg, og der ligger minsann "Et ubehagelig spørsmål" i fullt lesbar og sammenhengende form, med en kommentar om at en redigert versjon er sendt til Aftenposten. Dessverre ser det ut til at redigeringen gikk hardt ut over meningssammenhengen. Pity.

David Stenerud - dummest i Skandinavia?

Noe av det aller mest usexy jeg vet om, er når Ola Nordmann går til angrep mot Søta bror (Sverige, for uinvidde). Det kan vel for så vidt ses på som et slags vennskapelig nabokrangel, men altfor ofte fremtoner det seg som et meget ukledelig lillebrorkompleks. Hva nå det skulle være nødvendig for, det er da lenge siden Norge trengte å ha komplekser for noe?

David Stenerud i na24.no, et medlem av den kompromissløse og sanningssøkende norske journalistkåren, har oppdaget et brudd på de presseetiske forholdsreglene i diverse svenske papiraviser . Enhver lokalavis som er verdt sitt salt har en spørrespalte hvor "mannen i gata" får komme til tals. Mye kan sies om mannen i gata, men media-savvy er han som regel ikke, noe linken over skulle illustrere i rikt monn. Journalisten mener å ha funnet frem til de dummeste menneskene i Skandinavia, og er (som så deprimerende ofte er tilfellet) henrykt over at hans artikkel har fått oppmerksomhet også i svenske medier. Vel, Metro (storbyenes gratisavis) i hvert fall.

Alle som leser lokalaviser vet at man finner ting der som aldri ville ha kommet på trykk i de riksdekkende avisene. Lokalavisen har rett og slett en annen funksjon - den skal ikke bare befordre nyheter, men også gi et bilde av hva som rører seg på grasrotplanet. Så får man heller leve med at grasrota snakker fra levra, og det er kanskje til og med poenget?

Stenerud hevder at han slett ikke driter ut noen ved å skrive en artikkel om, etter hans mening, dumme svensker. Det er faktisk papiravisenes ansvar å "beskytte folk fra dem selv", dvs fra nå av må alle lokalavisredaksjoner i hele Skandinavia tenke på at en David Stenerud kan kringkaste det noen forteller til et medium med et opplag på 3000, til flere millioner mennesker.

Det er en kjensgjerning at absolutt alt som gjengis i tekst eller bilder kan havne på internet, og gjøres tilgjenglig for gud og hvermann. Slik sett har næringslivsjournalisten helt rett når han henviser til at han bare gjengir det som allerede ligger der. På den annen side er det han og ingen andre som laget en sak om det, med en helt spesiell journalistisk vinkling. Det ansvaret kan han ikke løpe fra. Men han bryr seg vel ikke om hva dette måtte føre til for en gjeng med dumme svensker. Journalister er vel ikke kjent for å ha så mye skam i kroppen, men jeg sier det likevel: skam deg!

Ikke så morsomt i fjellheimen

Selv tilhører jeg dem som ikke skjønner hva som er vitsen med å kave seg opp bratte fjelltopper, eller å gå fra hytte til hytte i ødemarken (med mindre målet er en hytte med alle tenkelige bekvemmeligheter). Jeg innrømmer villig at jeg har flust av fordommer mot folk som faktisk mener at dette er essensielt for et fullverdig liv. Spes. mistenker jeg at de ikke akkurat ler seg til døde. Intet er mer gledelig enn å få sine fordommer styrket, som da jeg leste om denne karen. Jens P. Aasheim er litt av en fjellrevsguru, men da han prøvde seg på ironi i Fjell og vidde gikk det galt. Han harselerte over lattedrikkende bymennesker som innvaderer fjellet, slik at bygdefolket må stå opp midt på natta for å få litt fred. De færreste forsto ironien i dette, og mannen må nå stå frem for å dementere at han virkelig mente dette. Det var vel noen lattedrikkere som følte seg tråkket på, kan jeg tro.

Stakkars Rocco?

John Sullivan har laget dokumentarfilm om Norges egen Thomas "Rocco" Hansen. Sullivan legger ikke skjul på hva han mener om Rocco og hans metoder. Jeg blir imidlertid litt betenkt når jeg leser intervjuet(Klassekampen), siden Sullivan tydeligvis startet prosjektet med ganske sterke meninger om porno (at det er en bransje for folk som er ute å kjøre), og han mener blant annet at noen av jentene blir utnyttet av Rocco. Det kanskje de ble, men jeg blir litt usikker på om Sullivan har vært seg bevisst sine holdninger til temaet han skal undersøke. Jeg mener at en dokumentar i grunn må vise respekt for det den dokumenterer, i den forstand at man prøver å forstå hva som skjer og hvorfor. Nedenfra-holdning til det som skal dokumenteres ender gjerne opp som - ja, pornografi. Den sosiale varianten. Jeg har vel for så vidt et inntrykk av at Norske-Rocco er en slimål av dimensjoner. Likevel fortjener til og med han ikke å bli rævkjørt(sic) av en som mener å vite bedre hva som faktisk foregår.

Fortsatt utrygt for altergutter

Pave Benedictus XVI har påbudt fortsatt sølibat for katolske prester. Altergutter og andre unge som ferdes i de katolske prestenes nærhet, bør dermed fortsatt passe på. Hurra for paven.

Marianne Aulie om voldtekt

I et direktesendt intervju på P3, fortalte Marianne Aulie at hun i ungdommen ble forsøkt voldtatt av to menn. Det spesielle er at hun navnga de to mennene, som kanskje kan sies å tilhøre den norske kultureliten. Kjendiser, i hvert fall.

Er Aulie modig, dum eller ondskapsfull? Hvorfor velger hun å gå ut med en slik anklage på direkten i radio? De to navngitte nekter selvsagt for at de har gjort noe galt. Advokatene lukter injuriesøksmål. Det går nemlig ikke an å anklage noen for noe kriminelt (eller moralsk forkastelig) uten å ha solid dekning for det.

Selv sier hun at hun vil ha en unnskyldning. At de skal skjønne hva de gjorde mot henne, at de påførte henne store sår som rippes opp hver gang hun leser om voldtekt i media. Det høres ut som en plausibel forklaring til at hun gjorde noe så (må man si) lite lurt. Spørsmålet er om hun får den opprettelsen hun er ute etter. Jeg tipper at verken Morten eller Marius er villige til å gi den alminnelige voldtektsmannen et ansikt. Vi vil nok ikke få høre: "ja, jeg prøvde litt for hardt å få deg i seng. Jeg skjønner nå at det var galt, unnskyld".

Jeg tror at de fleste menn som begår voldtekt ikke for sitt liv kan skjønne at de gjør noe galt, fordi de forstår voldtekt som noe andre gjør. Voldtekt er når man slår ned noen på gata og river av dem klærne. Å presse en dame til å ha sex, er på en måte bare det som det som må til for å få seg noe. Det er ikke så viktig hva dama mener om saken.

For noen år siden ble det snakk om å innføre "grov uaktsom voldtekt" som lovparagraf. Det var et forsøk på å overføre ansvar til mannen om at han måtte spørre seg om motparten faktisk var villig til å ha sex med ham. Som det er i dag er det altfor lett å gjøre seg dum. "Jeg er sikker på at hun var med på det", selv når jenta har sagt nei og/eller gjort fysisk motstand. Kjetil Rollness var en av kritikerne, og han spurte blant annet om man måtte sørge for en skriftlig kontrakt for å ha sitt på det tørre. Som lovforslag var dette temmelig håpløst, og det er heller ikke loven mot voldtekt som er problemet. Siden voldtekt som regel skjer uten vitner, er det vanskelig å finne ut hva som har skjedd, i hvert fall i en juridisk håndterbar forstand.

Jeg mener at man bør fokusere mer på hva som får enkelte gutter og menn til å begå overgrep ved å ikke ta hensyn til andres grenser. Disse "hverdagsvoldtektene" kan kanskje forebygges? Kanskje det ville hjelpe å ta det opp som diskusjonstema i skolen? Det kunne synliggjøre for begge kjønn hvordan det er mulig å forhandle om sex, uten å krenke noens integritet.

I denne posten har jeg tatt utgangspunkt i at Marianne Aulie ikke hallusinerer eller er psykopat. Dvs. at det hun sier ikke er frie fantasier eller bevisst løgn. En del menn grøsser ved tanken på å bli anklaget for voldtekt, fordi det nettopp står ord mot ord. Mitt inntrykk er likevel at falske anklager ofte blir oppklart. Det er ikke akkurat en statusposisjon å være voldtektsoffer, så de som ønsker å fremstille seg slik har som regel sterke motiver. Det kan feks være hevn eller sjalusi. Selv om politiet ikke setter inn alle ressurser på etterforskningen, har slike forhold en tendens til å komme frem.

Det sies at hevn er en rett som best serveres kald. Hvis man antar at Aulie ikke hadde hevn eller andre tvilsomme motiv for sin radioopptreden, er det likevel tvilsomt om hun oppnår noen fordeler. En direkte konfrontasjon med mennene de gjelder kunne kanskje ha ført frem. Hun kunne ha skrevet brev til dem, eller fått til et møte i konfliktrådet. Kanskje hun da kunne ha fått en respons som ville ha hjulpet henne med å kvitte seg med de vonde minnene. Nå risikerer hun rettsforfølgelse i steden.

Hvilke "vi"?

Å kunne snakke på vegne av andre gir trygghet. Som del av et kollektiv kan man også hente autoritet for en bestemt verdensanskuelse. Jeg leste nettopp en kolumnist som mente at det slett ikke er en myte at "vi" jenter faller for "bad guys". "Vi" gjør jo faktisk det. Det minner meg om sånne amerikanske high school-filmer hvor du har Den Pene Jenta, Sportsfantomet, Nerden, og Ugly Betty (som egentlig er søt) etc. etc. Selv om det er grove generaliseringer, er det nok berøringspunkter til at du kan kjenne deg igjen.

Selv har jeg møtt en hel del menn som ikke har kommet over den urettferdige skoletiden. De som var snille og greie fikk minsann aldri ligge, mens klysene vasset i damer. Når man er på et utested skjer det ofte at man får lyst til å slå av en prat med en eller annen. Når jeg nærmer meg en slik mann skjer det ofte noe jeg aldri helt har klart å skjønne: de blir sure. Selv mener jeg at jeg er ganske trivelig, så jeg blir like overrasket hver gang når en hyggelig henvendelse blir besvart med glefsing. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor de gjør det der. Jeg har tre teorier: hevn, Groucho Marx-syndromet eller generell misogyni. Man kan tenke seg at disse mennene ble så grundig lei jenter som ignorerte dem til fordel for sleske bad boys, at nå vil de gi igjen ("jaså, nå passer det å komme!"). Groucho Marx ville ikke være medlem av en klubb som aksepterte slike som ham. Kanskje de tenker at ei dame som snakker til dem, per definisjon må være noe de uansett ikke vil ha? Den tredje teorien er at de er bitre på hele kvinnekjønnet, og rett og slett forventer skuffelse, og at det er like greit å bli ferdig med det.

Nå kan jeg vel på et visst plan skjønne disse forsmådde guttene. Men for "oss" jenter som ingen gutter så, fordi de bare siklet etter de pene, kule jentene, som bare hadde øyne for bad boys, var det heller ikke så gøy. Man må gå videre. Jeg kjenner en mann som ble grusomt mobbet på skolen. Han var liten, stygg og kunne ikke spille fotball. Helt til han begynte på folkehøyskole. Plutselig hadde en drøss jenter etter seg. De hengte seg opp i hans fabelaktige humor, sangstemme og gitarspill. Heldigvis for ham, hadde han ikke rukket å bli bitter. I steden solte han seg i oppmerksomheten, og hadde en skikkelig fin tid. Man blir formet av erfaringer. Kluet er å ikke se andre som stereotypier, eller å bli en selv.

Hurra for kvinnedagen!

I dag har jeg gått rundt på jobb med en button det står "sexualdemokrat" på. Ingen har lagt merke til den, i hvert fall ikke sagt noe. Sukk. Dagen i ære hadde jeg også push up-bh på, men det eneste som skjedde var at blusen strammet litt mer over rumpa. Hvorfor kan vi ikke få ha sånne fine, figurnære sykepleierskeuniformer man ser i filmer, i steden for de trøtte pysjamasene som henger som en sekk?

Aftenposten har bringet oss to ulike synspunkt fra åndsgigantene Siv Jensen og Hanne Nabintu Herland. Sippan mener blant annet at norske kvinner har alle rettigheter de trenger, og at norske feminister er navlebeskuende når de ikke står opp for innvandrerkvinners rettigheter i hjem og arbeidsliv. Imidlertid glemmer Frps formann (i likhet med mange norske feminister) at det finnes godt om etnisk norske kvinner som sliter seg ut i lavlønnede yrker med lav status. En god del av disse gjenfinnes feks i uførestatistikken. For Frp er forskjellen mellom kvinners og menns lønner et uttrykk for ulike prioriteringer, og at dette ikke har noe med likestilling å gjøre. Men hva er det som former disse valgene? Noen velger å bli advokater, andre vaskehjelper. For en god del kvinner består friheten i å fritt kunne velge fra nederste hylle. Hvorfor står ikke feministene på barrikadene for disse kvinnene? Kanskje det er for vanskelig for middelklassens døtre å forstå arbeiderklassekvinners valg og prioriteringer. Kanskje det er vanskelig å motivere seg å kjempe for noen som mener at kampen er tøvete? Lag en parole til 8. mars-toget om det, du.
Så har vi Madame (Mademoiselle?) Herland. Jeg misliker hennes måte å namedroppe Chomsky og Baumann på, som om det skulle gjøre hennes resonnement mer vektig. Men det er jo en fis i havet sammenlignet med det hun sier!!!
Hun sier faktisk at det er feministenes feil at afrikanske menn voldtar kvinner i Norge. Voldtekter er nemlig den logiske konsekvensen av det "verdiras" feministene har brakt over den vestlige verden. Kvinnen er "fri" i den betydningen at hun står alene, uten familiens (mannens?) beskyttelse. Hun er et tilfeldig sexobjekt for enhver mann som går forbi, og hennes stadige strøm av sexpartnere berøver hennes barn fra mannlige forbilder. Nevnte sexpartnere påfører henne også skammen i å måtte gjøre den ene aborten etter den andre. Internettporno er et tegn på den vestlige sivilisasjonens undergang (ifølge ikke navngitt muslimsk, afrikansk leder). Kvinnen er mindre verdt enn et dyr når hennes kjønn brettes ut for hele verden. Huttetu.

En hardcore feminist som meg selv begynner da å lure litt. Har feminismen oppfunnet alenemoren? Var tiden før 1970-tallet en idyll hvor alle levde i kjernefamilier, og aborter og løssluppen sex var ikke-eksisterende? Jeg blir alltid skeptisk til de som skal verne om kvinners verdighet. Dekk deg til, så får du respekt. Hold på deg, spar deg til én mann. Opptre sånn og slik så trenger du ikke å skamme deg. Herlands tvangstrøye av en kvinnelighet ser ikke særlig fristende ut. Kvinner i burka blir også voldtatt, for å si det sånn. Noen av dem kan ikke en gang vinne frem i retten uten fire mannlige vitner som kan sverge på at det ikke var hennes skyld.

For min del skulle jeg ønske at vi sluttet å belamre kvinners kropper og seksualitet med så mye skam. Likestilling har vi ikke før kvinner kan ha sex når, hvor og med hvem de vil (og hvor mange) uten å bli uglesett. Som jenta i eventyret sa: "Jeg driter i den æra som sitter så nært ræva!"

La meg finne frem speiderkniven min...

Man kunne tro at man har hørt det meste av støllaprov som folk finner på. Denne var dog ny. En mann som hadde fått det for seg at det var best at han ble kastrert, ringte rundt til tilfeldige kvinner, og ba dem om å kastrere ham. Det var ingen som bet på tilbudet, i stedet ble det anmeldelse. Problemet var kanskje at han spurte feil damer. Jeg hadde en venninne som under arbeidsuka på ungdomsskolen, hadde som oppgave å kastrere griser. Det er sikkert lurt med erfaring, for hvis kastraksjonen går galt, kan det gå veldig galt.

Only in Sweden

Hva vil det si å være prest? I tillegg til en solid utdannelse forventer man en viss oppførsel, spesielt offentlig. Denne presten mente at det var helt forenlig med yrket å sitte på et bibliotek og surfe på ulike pornosider. I tillegg skal han ha onanert. På biblioteket.
Det er ikke å undres over at arbeidsgiver var mindre imponert av denne adferden, og at de ga ham sparken. Imidlertid er Sverige en nasjon med stolte tradisjoner for demokrati og menneskerettigheter. Prellen saksøkte sin (tidligere) arbeidsgiver for usaklig oppsigelse, og vant! Nå må de betale ham erstatning. Jeg ser helt klart fordelen med en viss beskyttelse av arbeidstakere, men dette er å gå for langt. Hadde du turt å søke sjelesorg hos en person som ikke klarer å følge de mest elementære reglene for godtatt oppførsel?
Tydeligvis er denne presten meget klar over at han har funnet en lukrativ nisje i arbeidslivet, hvor han kan tjene grove penger på sin lille fetisj. Det er nemlig ikke første gangen han mister jobben for liknende forhold. Da fikk han 635 000 kr. for å slutte.

Kärlek på lasarett

Som kjent er sykehus en velegnet arena for flørting og amorøse forviklinger. Man kan undre seg over om disse legene muligens bladde litt for fort forbi, når de hadde forplantning på pensum.

Ane og meg

En dag jeg møtte en venninne til lunsj, satte hun i et hvin: "du ligner på Ane Dahl Torp med det håret!". Nå er det slik at jeg i årevis har ergret meg litt i smug over at jeg ikke ligner på noen spesiell. I ungdommen hørte jeg om en kar som ble kalt Kusin. Han var en spitting image av Juha Valjakkala, også kjent som mannen som drepte en familie i Åmsele på en bestialsk måte. Skal si tantene fikk sjokk når han gikk på butikken for å kjøpe snus.

Jeg vil si at jeg har typisk svenske trekk, så hva er oddsen at jeg skulle ligne på en norsk kjendis? Nordmenn har som kjent mer bein i fjeset, sånn generelt. Men så har vi altså Ane. I 2006 kom Christian Kjelstrup og Alf Kjetil Walgermo ut med sin bok "Neseatlas", en oversikt over norske neser. Denne nesen er jo klin lik min.

Så Ane, hvis du trenger en dobbeltgjenger en gang, så er det bare å si ifra. Jeg burde kanskje tillegge at du i tilfelle må legge på deg 10-15 kg også. For en mer realistisk match.

Kunsten å elske med en mann

I min mailbox kom ukas tilbud fra bokkilden.no. Blant dem var en bok som angivelig kan lære bort hvordan en kvinne kan bli en god elskerinne. "Teknikkene som får ham til å miste pusten" er den forlokkende undertittelen. I blurben spilles det på kvinners antatte usikkerhet når det gjelder sex: "Enhver kvinne vil bli gjenkjent som en god elskerinne. 'Kunsten å elske med en mann' er en inspirerende guide om sex, som avslører sannheten om hva menn vil ha- og hvordan man gir det til dem. Dette er en morsom, informativ og fremfor alt oppfinnsom bok, med masse knep, teknikker og stillinger som får han til å trygle om mer!"














Vel. Hvis jeg skulle skrive en bok om saken, skulle det bli en meget kort bok. Bare én side faktisk. På den skulle det stå: "Gi blow jobs så ofte han vil". THE END!

Penissjokk! Tatovørens hevn...

Når det gjelder saftige trashnyheter er svenske tabloider i verdenstoppen. I dag kunne man lese om en stakkars 17-åring som ville ha favorittlagets logo tatovert på ryggen. Uvitende om at tatovøren var en tilhenger av erkerivalen, lot han hele ryggen bli dekket av permanent blekk. Først da han stolt skulle vise frem praktverket til sin mor, kom den grusomme sannheten for en dag. I steden for en logo hadde han fått en GIGANTPENIS med skikkelig overdimensjonerte TESTIKLER på sin jomfruelige ryggtavle. Tatovøren hadde ikke mer å si for seg selv enn at det var en spøk.
Sensmoralen er: se opp for skjemtsomme tatovører...

Mer Mensa...

Jeg er en av dem som synes at det er ustyrtelig morsomt å gjøre narr av Mensa og dess medlemmer (det har helt sikkert noe med at jeg sannsynligvis ville oppnå ca 3 poeng på en IQ-test, men samma det), se arkiv for august -06 i bloggen.

Jeg fant en artig sang på Myspace:

MensaMensa
High intelligenza
Got the social skills of a soap dispenser
You run your stupid test to find a man's value
Good old segregation really satisfy you
Check your IQ? I'll let judgement fall
I'll blow your brains out and count the cells off the wall!
Still living with your mom even though youve passed thirty
Hardly speak a foul word, but your mind is dirty
Having sex every night at your loft
But only virtually with Lara Croft
Hey you!Hey you!Whats you IQ?
It starts with an F and ends with UCK YOU!
Whats the fucking point of your organization?
You think your big brains will give you world domination?
A global gathering of social freaks
We salute you with a sound from between our butt cheeks

Kjønn, psykologi og nonsens

Jeg leste en artikkel i A-magasinet sist fredag, om barn som føds med ubestemmelige kjønnsorganer. Man fikk lese to hjerteskjærende historier om barn som ble gjennomoperert og forsøkt "rekonstruert" til det kjønn man trodde (eller som foreldrene ønsket) at de var. Det jeg tikket på var den bombastiske påstanden att nå har man tilbakevist hypotesen at kjønnsidentitet er sosialt betinget, og at det i steden kan knyttes til forskjeller i hjernen.

Som gammel ringrev må jeg si at jeg blir *ytterst* skeptisk til påstander om kjønn, spesielt når det kommer fra biologer og psykologer. Felles for denne type forskning er at den som regel fremmer påstander som er meget dårlig underbygget (noe jeg har skrevet om i andre poster).

En påstand var at guttefosterets hjerne under en periode blir badet i testosteron, ergo MÅ den bli annerledes enn hos jenter. Problemet er at man faktisk ikke vet nøyaktig hva dette fører til. Noen mener at testosteronet er årsaken til at gutter leker med biler og vil bli piloter og bilmekanikere når de blir store, mens jenter leker med dukker og vil gifte seg. Man problematiserer i slike diskusjoner sjelden hvilken betydning samfunnets forventninger til kjønnspreget adferd har. Ei heller legger man vekt på hvordan forskernes egne forventninger spiller inn på funnene. Et tøvete eksempel (fra GB, de kommer som regel derfra) er at menns og kvinners hjerner er helt ulike fordi man i et eksperiment har funnet ut at kvinner klarer å koke et egg, riste brød og stryke en skjorte raskere enn det menn gjør. Selv den treigeste burde vel kunne spørre seg om det egentlig handler mest om erfaring og rutine.

I artikkelen i A-magasinet ble det også refert til et av forskningshistoriens mørkere kapitler. Psykologen John Money mente kjønnsidentiteten var flytende de første årene, for så å bli stabil og i stort sett uforanderlig. Som en bekreftelse på denne tesen, fremholdt han John/Joan som et vellykket eksempel. Det var en gutt som ble alvorlig skadet etter en mislykket omskærelse, og derfor "gjort om" til jente. Det viste seg imidlertid at Joan vokste opp som en meget ulykkelig jente, og i voksen alder reoperte seg til mann. Dette ble igjen tatt til inntekt for at "nurture" spilte mindre rolle for kjønnsidentitet og adferd enn "nature".

Det man kan lure på, er hvilke konklusjoner man kan trekke av et slikt tilfelle. John/Joans foreldre fikk en sønn, som etter en tragisk ulykke ble omgjort til jente. Hva gjorde det med dem? Det ser ut til at deres skyldfølelse bidro til at John/Joan ikke fikk en helt harmonisk oppvekst. Det man i hvert fall har lært, er at det ikke er vellykket å kjønnsoperere barn.

En annen ting er at hva det vil si å være gutt og jente forandrer seg. Selve ideen om to motsatte kjønn er faktisk ikke eldre enn et par hundre år. Frem til 1800-tallet ansåg man at kvinner egentlig var et slags ufullstendige menn. Det var blant annet oppdagelsen av eggcellen som førte til at ideene skiftet, slik at hver celle i kvinnens kropp var innpyrt av kvinnelighet. Og kvinnelighet var selvsagt å være passiv, avhengig, svak og uselvstendig. How convenient.

Det er en klisjé at alle påstander om hva menn eller kvinner egentlig "er" har blitt tilbakevist. Feks mente man mot slutten av 1800-tallet at kvinner ikke burde klatre i fjell, da deres mindre hjerner ikke ville tåle oksygenmangel. Menn blir selv i dag fremstilt som slaver av sin biologi, de er potensielle overgripere, alltid parat til utroskap, mangler empati og kan ikke ta seg av barn like godt som kvinner. Likevel ser det ikke ut til at dette fører til at man overgir ideen om kjønnets begrensning.

Fittetjuven - en ungdomsforfører

I Drammen har man delt ut novellen Fittetjuven av Frode Grytten til ungdomsskoleelever. Foreldrene reagerer på språkbruken, som de selvsagt ikke vil at deres søte små skal lære seg. De søte små er for øvrig 14 år. Jeg tenker meg at hvis ungene først skal lære nynorsk, så er det lurt å gjøre det så tiltrekkende som mulig.

The aristocrats- verdens verste grisevits!!!

"The aristocrats" er etter sigende en eldgammel vits som verserer blant underholdere, og har gjort det siden Vaudevillens dager. Den er som et hemmelig tegn blant profesjonelle, for publikum får aldri høre vitsen. Da filmen "The aristocrats" kom, irriterte det meg å ikke få vite hva denne vitsen inneholdt, men jeg hadde heller ingen planer om å se filmen. Heldigvis finnes det en dame som rydder vei i vellinga...

Lytt til de eldre!

Det forundrer meg at når man snakker om eldre, så blir de ofte fremstilt som om de er mer verdige respekt enn andre aldersgrupper. Som om ikke kjeltringer og drittsekker også blir gamle! Nuvel, jeg tror at flere ville høre med respekt på eldre folk hvis de lignet på denne damen....

Jeg - en homoseksuell (mann)

Intet er bedre tidtrøyte enn webtester. Tok for et par år siden Hotlanta Kinkytest, og fikk en uanstendig høy score. Nuvel.
Sist skulle jeg teste hvor Grand Prix jeg er. Eller hur Melodifestival jeg er, siden testen var i Expressen. Jeg klinte til med intet mindre enn 14 riktige av 16, og fikk vurderingen "Du är antingen homosexuell (man), anställd på SVT eller har ett par gyllene skor på hedersplats i garderoben". Akkurat, ja....

O holy crap

Vel er jula over, men hvis du ikke har fått nok av stemningsfull julemusikk er dette linken for deg.
Det er garantert den verste versjonen noensinne av verdens beste julesang, og jeg har hørt en *del*...