De svakeste i samfunnet

I dagens papirutgave av Dagsavisen skriver leder for AUF i Oslo, Helen Ingrid Andreassen, at hun vil ha slutt på "jag og plag-politikken" som er rettet mot tiggerne i Oslo. Hun mener at man isteden bør fokusere på tiggernes situasjon, at de er nødstilte mennesker som gjør sitt beste for å overleve. De er de svakeste i samfunnet, og derfor bør vi hjelpe dem, ikke prøve å jage dem vekk fra gatene og ut av landet. De fortjener å bli tatt vare på av Velferdssamfunnet.

Andreassen skiller ikke mellom norske tiggere og tiggere som har reist til Norge på turistvisum. Men saken er jo at de norske tiggerne i kraft av sitt norske borgerskap er en del av Velferdssamfunnet, mens de tilreisende pga sin status som turister ikke er det. Man trenger ikke å være hjerteløs eller grusom for å spørre hva det ville koste å la alle som kommer til Norge omfattes av nasjonale velferdsordninger. Norge har en politikk som skal begrense adgangen til riket, nettopp for å verne om velferdsstaten. Det høres jo snilt ut å skulle gjøre unntak for rumenske tiggere, statsløse, asylsøkere som har fått avslag osv. Men hvordan mener da Andreassen og hennes meningsfeller at politikken bør være utformet? Enda så rikt landet er, er ressursene begrenset. Altså må man lage regler for hvem som skal få, og hvor mye. Reglene skal sikre likebehandling og forutsigbarhet. Å til stadighet gjøre unntak, bidrar til å undergrave systemets legitimitet, og er neppe en ønsket situasjon.
Andreassens forslag er å gi tiggerne en jobb. Det er nå det blir *virkelig* vanskelig. For å få en jobb, må man ha arbeidstillatelse. Det har man ikke når man er i Norge på turistvisum. Altså må man også gi tiggerne oppholdstillatelse, slik at de kan få arbeidstillatelse. Problemet er at det finnes strenge regler for oppholdstillatelse, og det er lite sannsynlig at tiggerne ville få det uansett.
Lederen for AUF i Oslo vil vise solidaritet med tiggerne, i motsetning til de kalde og hjerteløse som vil sende dem tilbake til nød og fattigdom. Mange av tiggerne er romer fra Romania. De er utvilsomt fattige, og blir også utsatt for diskriminering pga sin etnisitet. De fleste kan forstå at folk som lider nød ønsker å få det bedre. Imidlertid blir debatten fort preget av symbolpolitikk, hvor de som vil tillate tigginger er de snille, mens de som vil fjerne tiggerne er slemme. Jeg kan ikke se at det er noe snilt ved å la folk stille sin nød til skue, slik at vi kan bli påmint om hvor heldige vi er. Jeg er sikker på at "de snille" føler seg både tolerante og solidariske når de går forbi den ene stusselige fillehaugen etter den andre. Kanskje dette faktisk er tiggernes viktigste oppgave.