Hvilke "vi"?

Å kunne snakke på vegne av andre gir trygghet. Som del av et kollektiv kan man også hente autoritet for en bestemt verdensanskuelse. Jeg leste nettopp en kolumnist som mente at det slett ikke er en myte at "vi" jenter faller for "bad guys". "Vi" gjør jo faktisk det. Det minner meg om sånne amerikanske high school-filmer hvor du har Den Pene Jenta, Sportsfantomet, Nerden, og Ugly Betty (som egentlig er søt) etc. etc. Selv om det er grove generaliseringer, er det nok berøringspunkter til at du kan kjenne deg igjen.

Selv har jeg møtt en hel del menn som ikke har kommet over den urettferdige skoletiden. De som var snille og greie fikk minsann aldri ligge, mens klysene vasset i damer. Når man er på et utested skjer det ofte at man får lyst til å slå av en prat med en eller annen. Når jeg nærmer meg en slik mann skjer det ofte noe jeg aldri helt har klart å skjønne: de blir sure. Selv mener jeg at jeg er ganske trivelig, så jeg blir like overrasket hver gang når en hyggelig henvendelse blir besvart med glefsing. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor de gjør det der. Jeg har tre teorier: hevn, Groucho Marx-syndromet eller generell misogyni. Man kan tenke seg at disse mennene ble så grundig lei jenter som ignorerte dem til fordel for sleske bad boys, at nå vil de gi igjen ("jaså, nå passer det å komme!"). Groucho Marx ville ikke være medlem av en klubb som aksepterte slike som ham. Kanskje de tenker at ei dame som snakker til dem, per definisjon må være noe de uansett ikke vil ha? Den tredje teorien er at de er bitre på hele kvinnekjønnet, og rett og slett forventer skuffelse, og at det er like greit å bli ferdig med det.

Nå kan jeg vel på et visst plan skjønne disse forsmådde guttene. Men for "oss" jenter som ingen gutter så, fordi de bare siklet etter de pene, kule jentene, som bare hadde øyne for bad boys, var det heller ikke så gøy. Man må gå videre. Jeg kjenner en mann som ble grusomt mobbet på skolen. Han var liten, stygg og kunne ikke spille fotball. Helt til han begynte på folkehøyskole. Plutselig hadde en drøss jenter etter seg. De hengte seg opp i hans fabelaktige humor, sangstemme og gitarspill. Heldigvis for ham, hadde han ikke rukket å bli bitter. I steden solte han seg i oppmerksomheten, og hadde en skikkelig fin tid. Man blir formet av erfaringer. Kluet er å ikke se andre som stereotypier, eller å bli en selv.