Marianne Aulie om voldtekt

I et direktesendt intervju på P3, fortalte Marianne Aulie at hun i ungdommen ble forsøkt voldtatt av to menn. Det spesielle er at hun navnga de to mennene, som kanskje kan sies å tilhøre den norske kultureliten. Kjendiser, i hvert fall.

Er Aulie modig, dum eller ondskapsfull? Hvorfor velger hun å gå ut med en slik anklage på direkten i radio? De to navngitte nekter selvsagt for at de har gjort noe galt. Advokatene lukter injuriesøksmål. Det går nemlig ikke an å anklage noen for noe kriminelt (eller moralsk forkastelig) uten å ha solid dekning for det.

Selv sier hun at hun vil ha en unnskyldning. At de skal skjønne hva de gjorde mot henne, at de påførte henne store sår som rippes opp hver gang hun leser om voldtekt i media. Det høres ut som en plausibel forklaring til at hun gjorde noe så (må man si) lite lurt. Spørsmålet er om hun får den opprettelsen hun er ute etter. Jeg tipper at verken Morten eller Marius er villige til å gi den alminnelige voldtektsmannen et ansikt. Vi vil nok ikke få høre: "ja, jeg prøvde litt for hardt å få deg i seng. Jeg skjønner nå at det var galt, unnskyld".

Jeg tror at de fleste menn som begår voldtekt ikke for sitt liv kan skjønne at de gjør noe galt, fordi de forstår voldtekt som noe andre gjør. Voldtekt er når man slår ned noen på gata og river av dem klærne. Å presse en dame til å ha sex, er på en måte bare det som det som må til for å få seg noe. Det er ikke så viktig hva dama mener om saken.

For noen år siden ble det snakk om å innføre "grov uaktsom voldtekt" som lovparagraf. Det var et forsøk på å overføre ansvar til mannen om at han måtte spørre seg om motparten faktisk var villig til å ha sex med ham. Som det er i dag er det altfor lett å gjøre seg dum. "Jeg er sikker på at hun var med på det", selv når jenta har sagt nei og/eller gjort fysisk motstand. Kjetil Rollness var en av kritikerne, og han spurte blant annet om man måtte sørge for en skriftlig kontrakt for å ha sitt på det tørre. Som lovforslag var dette temmelig håpløst, og det er heller ikke loven mot voldtekt som er problemet. Siden voldtekt som regel skjer uten vitner, er det vanskelig å finne ut hva som har skjedd, i hvert fall i en juridisk håndterbar forstand.

Jeg mener at man bør fokusere mer på hva som får enkelte gutter og menn til å begå overgrep ved å ikke ta hensyn til andres grenser. Disse "hverdagsvoldtektene" kan kanskje forebygges? Kanskje det ville hjelpe å ta det opp som diskusjonstema i skolen? Det kunne synliggjøre for begge kjønn hvordan det er mulig å forhandle om sex, uten å krenke noens integritet.

I denne posten har jeg tatt utgangspunkt i at Marianne Aulie ikke hallusinerer eller er psykopat. Dvs. at det hun sier ikke er frie fantasier eller bevisst løgn. En del menn grøsser ved tanken på å bli anklaget for voldtekt, fordi det nettopp står ord mot ord. Mitt inntrykk er likevel at falske anklager ofte blir oppklart. Det er ikke akkurat en statusposisjon å være voldtektsoffer, så de som ønsker å fremstille seg slik har som regel sterke motiver. Det kan feks være hevn eller sjalusi. Selv om politiet ikke setter inn alle ressurser på etterforskningen, har slike forhold en tendens til å komme frem.

Det sies at hevn er en rett som best serveres kald. Hvis man antar at Aulie ikke hadde hevn eller andre tvilsomme motiv for sin radioopptreden, er det likevel tvilsomt om hun oppnår noen fordeler. En direkte konfrontasjon med mennene de gjelder kunne kanskje ha ført frem. Hun kunne ha skrevet brev til dem, eller fått til et møte i konfliktrådet. Kanskje hun da kunne ha fått en respons som ville ha hjulpet henne med å kvitte seg med de vonde minnene. Nå risikerer hun rettsforfølgelse i steden.