Pinlige øyeblikk på jobben

I dag skulle jeg laste opp et dokument for å teste det nye dokumenthåndteringssystemet vårt. Av alle ting velger min pc å åpne mappa Mine bilder. Der ligger det litt av kvart, for å si det sånn. Ikke noe grassalt, men jeg tror nok konsulenten ble litt paff når Jason Lewis dukket opp.

Skilt ved fødselen

For noen år siden var det en eller annen avis som pleide å vise bilder på folk som var klin like. Fortrinnsvis kjendiser. Slike ting synes jeg er kjempeartig. Funderte lenge på å tipse om at Paul McKenna hadde en tvillingbror i Mr. Hiccup. Er ikke forresten Radovan Karadzic en spitting image av Father Ted?

Kunden har ikke alltid rett

Tilfeldigvis vet jeg at kundetilfredshetsundersøkelser er et krav for å oppfylle ISO 9001:2000. Jeg tror imidlertid ikke at det er meningen at det skal foregå på denne måten.

De svakeste i samfunnet

I dagens papirutgave av Dagsavisen skriver leder for AUF i Oslo, Helen Ingrid Andreassen, at hun vil ha slutt på "jag og plag-politikken" som er rettet mot tiggerne i Oslo. Hun mener at man isteden bør fokusere på tiggernes situasjon, at de er nødstilte mennesker som gjør sitt beste for å overleve. De er de svakeste i samfunnet, og derfor bør vi hjelpe dem, ikke prøve å jage dem vekk fra gatene og ut av landet. De fortjener å bli tatt vare på av Velferdssamfunnet.

Andreassen skiller ikke mellom norske tiggere og tiggere som har reist til Norge på turistvisum. Men saken er jo at de norske tiggerne i kraft av sitt norske borgerskap er en del av Velferdssamfunnet, mens de tilreisende pga sin status som turister ikke er det. Man trenger ikke å være hjerteløs eller grusom for å spørre hva det ville koste å la alle som kommer til Norge omfattes av nasjonale velferdsordninger. Norge har en politikk som skal begrense adgangen til riket, nettopp for å verne om velferdsstaten. Det høres jo snilt ut å skulle gjøre unntak for rumenske tiggere, statsløse, asylsøkere som har fått avslag osv. Men hvordan mener da Andreassen og hennes meningsfeller at politikken bør være utformet? Enda så rikt landet er, er ressursene begrenset. Altså må man lage regler for hvem som skal få, og hvor mye. Reglene skal sikre likebehandling og forutsigbarhet. Å til stadighet gjøre unntak, bidrar til å undergrave systemets legitimitet, og er neppe en ønsket situasjon.
Andreassens forslag er å gi tiggerne en jobb. Det er nå det blir *virkelig* vanskelig. For å få en jobb, må man ha arbeidstillatelse. Det har man ikke når man er i Norge på turistvisum. Altså må man også gi tiggerne oppholdstillatelse, slik at de kan få arbeidstillatelse. Problemet er at det finnes strenge regler for oppholdstillatelse, og det er lite sannsynlig at tiggerne ville få det uansett.
Lederen for AUF i Oslo vil vise solidaritet med tiggerne, i motsetning til de kalde og hjerteløse som vil sende dem tilbake til nød og fattigdom. Mange av tiggerne er romer fra Romania. De er utvilsomt fattige, og blir også utsatt for diskriminering pga sin etnisitet. De fleste kan forstå at folk som lider nød ønsker å få det bedre. Imidlertid blir debatten fort preget av symbolpolitikk, hvor de som vil tillate tigginger er de snille, mens de som vil fjerne tiggerne er slemme. Jeg kan ikke se at det er noe snilt ved å la folk stille sin nød til skue, slik at vi kan bli påmint om hvor heldige vi er. Jeg er sikker på at "de snille" føler seg både tolerante og solidariske når de går forbi den ene stusselige fillehaugen etter den andre. Kanskje dette faktisk er tiggernes viktigste oppgave.

Rumenske tiggere

Dagsavisen har gjort en reportasje om rumenske tiggere i Oslo. De forteller sine historier om hvorfor de er her, i steden for å være i hjemlandet sitt. Om hvordan de heller ville ha jobbet, men det finnes ingen jobber. Eller de er for syke til å jobbe.
Journalistene stiller ingen kritiske spørsmål. Når journalister inntar denne rollen, pleier de å kalles "mikrofonstativ" (selv om det vel oftere brukes når det er de mektiges synspunkter som kringkastes). Jeg lurer litt på hvorfor Dagsavisens journalister valgte denne vinklingen. Jeg har en følelse av at de vil være den snilleste gutten i klassen; den som alltid står opp for de svake i samfunnet. Det høres jo fint ut, men kommer det egentlig noe godt ut av det?
De fleste av oss skjønner at rumenerne kommer hit fordi de håper på å tjene bedre her enn hjemme. Imidlertid er jeg ikke like sikker på om at de ikke gjør noe galt når de er her; for hvordan kan man leve på 100 - 150 kr dagen? Det spurte også en rumensk venninne. "Det er dyrt i Norge, de kan leve bedre her i Romania". Mennesker gjør det de må for å overleve, og dyder blir mindre viktige når man ikke vet om man får noe å spise i morgen. Det er en ærlig sak. Men - det betyr ikke at vi skal tillate at folk reiser hit for å tigge.

Er den beste og mest humane løsningen å la folk tigge på gatene, eller (hemske tanke) trenger vi disse ulykkelige for å minnes om hvor godt vi har det? Motstanderne mot tiggere anklages gjerne for å kun være opptatt av kosmetikk; ute av syn, ute av sinn. Men er det bedre å tvinge folk til å stille sin elendighet til skue?

Hvor gammel er jeg?

Det er ikke så lett å svare på, for ulike kroppsdeler eldes nemlig forskjellig. Allerede i 20-årene begynner hjernen å skrumpe inn, hvilket påvirker både hukommelse og koordinasjon. Deretter går det nedover med lunger, pupper, skjelett, hår, øyne og tenner. Alt raser som et korthus.

Eller kanskje ikke. Jeg spør min wii fit hvor gammel jeg er. La oss holde oss til gårdagens resultat: 37 år (-2 år). Dette har den regnet ut på bakgrunn av min evne til å utføre de øvelser den ber meg om. Tidligere i uka var jeg bare 31, men jeg har også vært innom 48, så man bør kanskje se etter noe slags gjennomsnitt her.

Dessuten: i fjor ble jeg bedt om å vise leg på Systemet. Tanten trodde meg ikke, selv om jeg forsikret henne om at jeg var "jättegammal". Minsann.

Hvorfor skal det ikke koste å være dum?

Pastor Fossmo skylder ifølge dagbladet.no 642 095 svenske kroner; erstatning til ofrene. Han har ikke betalt en krone så langt. Ifjor giftet han sig med en trebarnsmor som tydeligvis syntes at hr. Fossmo virket som en knakende kjekk kar (denne ubegripelige fascinasjon en del kvinner har for bestialske mordere!). Hvis paret ikke har noe ekteskapsforord, kan kona bli ansvarlig for gjelden, kan man lese videre.

Det plager meg ikke det minste at denne trebarnsmoren nå kan vente seg en dyster økonomisk fremtid. Det skal koste noe å være dum. Men det ergrer meg at den sleipe pastor Fossmo igjen skyver over sitt ansvar på andre.

Barn og porno

Dagens foreldre har en uuttømmelig kilde til gode råd om de søte små. I dag kom jeg over en spørrespalte, hvor en bekymret mor lurte på hvordan hun skulle forholde seg til at sønnen holder på å bli voksen. Dvs, hun hadde ferska ham i å søke etter porno på nettet. Hva gjør man som velmenende forelder når man absolutt ikke ønsker å gi poden følelse av at sex er skammelig, samtidig som man mener at han ikke er klar for mer enn nakne kvinnekropper (penetrasjon var visst no-no)?

Jeg tror at jeg skal starte min egen spørrespalte, og rådet til foreldre som engster seg for nettporno, voldelige dataspill og Borat på kino (faktisk!) vil være: la dem se hvilke filmer de vil, surfe etter hva de vil, og spille hvilke spill de vil. Forutsatt at det ikke går ut over noe annet, dvs. (det er klart at hvis du vet at småttisen vil tisse i sengen i en uke etter å ha sett en skummel film...).

Logikken er som følger: barn oppsøker ikke ting som skremmer dem (med mindre de vil bli skremte, og da kan de ha det så godt). Jeg har en sønn som ikke tåler minste lille vold på film, men som gladelig moser fotgjengere i GTA. Grunnen er, tror jeg, at når han spiller er det han som bestemmer hva som skal skje. Voksne kan ikke vite hvordan barn opplever det de ser. Da blir det også veldig vanskelig å gradere hva som er "passelig" og hva som "går over grensa" (grenser som uansett er fullstendig vilkorlige). En 12 år gammel gutt synes kanskje at det er flaut å se folk som kysser, mens knulling er skikkelig interessant. Og da skal man som voksen begynne å snakke om følelser, kvinnesyn, at sex er noe "vakkert" fordi man håper at det skal beskytte barnet mot pornoens skadelige virkninger? Tenk om noen skulle bestemme hva vi voksne skulle se på? Eller vent, det er jo det pornoloven gjør....

Unger trenger litt privatliv. Man får heller tilby et lyttende øre hvis de vil snakke om ting.

Filmer du bare MÅ se!

Ja, jeg vet - man bare hater folk som namedropper filmer du så absolutt burde se for å kunne kalle deg ekte cineast etc. etc. Men jeg er ikke slik, promise. Brafilm.no har en forbausende variert samling filmer. For eksempel fikk jeg tak i en film jeg så i min spede ungdom: Tarvelige, heslige og vemmelige. Som sosialfall-versjonen av "Alle vi barna i Bakkebygrenda", typ. Men det var en annen film jeg tenkte på: Ilsa - shewolf of the SS. Her snakker vi s(s)exploitation av fremste merke. Kort fortalt er Ilsa leder av en nazistleir hvor hun utfører grufulle eksperimenter på fortrinnsvis nakne kvinnelige fanger. Mennene lider også en skremmende skjebne; Ilsa utnytter dem seksuelt, før hun ser til å modifisere utstyret deres. Men så kommer en høy, blond amerikaner inn i bildet...
For en gammel feminist som meg, var filmen en ren nytelse. Ikke sånn å forstå at jeg nærer hemmelige fantasier om mannlig kastraksjon, men det er så sjelden at kvinner på film får lov til å være utrolig sexy, mektige, grusomme og bruke menn som leketøy samtidig. Og så blod og splatter som bonus...

Filmer du ikke trenger å se (hvis du ikke har sett dem allerede)

Angivelig en "klassiker" (uhyggelig løst omgrep, som regel brukt om film man selv liker); The Usual Suspects. Kjapt søk på nettet gir stikkord som "genial", "film noir", "forvirrende" og "balansere på en knivsegg".
Nå, man faller ikke i farstun for hva som helst, selv om jeg ikke ville drømme om å kalle meg cineast.

Film noir. Da tenker jeg Humphrey Bogart som hardkokt snut, og Lauren Bacall som überhot babe. Eller "donna", som jeg innbiller meg er det noirske uttrykket. Glamorøs røyking, hatter og mørkerød lebestift. Lite lys og svarte, svarte skygger.

The Usual Suspects har en mann med hatt, skutt i profil, ansiktet skjult i skyggen. Ingen donna. So much for noir.
Kevin Spacey spiller fortelleren, som i en vri er en vek og fumlete mann med CP. Fortelleren har vanligvis oppgaven med å forklare sammenhenger og å drive filmen fremover. Vi trenger imidlertid flere fortellere (politimennene snakker høyt, og det er bra for oss, selv om de virker mer en lovlig inkomptetente), for her er det mye som er forvirrende. Det gjør at filmen mister drivet, og de første 55 minuttene føles som et rotete preludium til selve filmen. Nåvel, vi sitter altså med fem hovedpersoner, forbrytere som tidligere har jobbet sammen, blitt splittet, og nå har bestemt seg for å jobbe sammen igjen. De trenger penger, nemlig. Tror jeg, dette er ganske uklart. De har tidligere ranet lastebiler(?). Én har blitt lovlydig og er sammen med et støkke av en advokat (men dette trekkes i tvil av de andre skurkene, som mener at det bare er en scam).

Ok, vi går fra film noir til skikkelig action med skyting og greier. Ikke helt proft, for da den enkle jobben går galt; ransofferets livvakter blir drept, det er blod overalt og bilalarmen uler (vi venter på snuten, right?), så spør mannen med skyteren "give me the fucking case" opptil flere ganger før han skyter. Ja, det var ikke meningen at mr. Saul skulle drepes, men det kan da ikke spille noen rolle om man dreper to eller tre? Det viktigste må jo være å ikke bli tatt med buksa nede! (her roper jeg ut instrukser til aktørene)

Den enkle jobben viser seg å være en felle, en mystisk japansk advokat forteller gjengen at en viss Keyser Söze har styrt dem inn i dette, fordi de angivelig skylder ham en tjeneste (fordi de har stjålet fra ham uten å vite det).

Fortelleren sitter nå på politiets kontor, fordi en desperat etterforsker vil skvise ut av ham det han vet før han slipper ut mot kausjon. Han er så svamlete at jeg ikke kan forstå hvordan en politimann, som må antas ha erfaring med forhør, lar ham holde på i det uendelige. Men det er visst meningen at han skal Fortelle oss noe. Et irriterende hull - troverdigheten glipper.

Keyser Söze skal (ifølge den japanske advokaten) gi dem mange penger hvis de ser til at en handel til argentinske narkohandlere går omintet. Men hvorfor vil hr. Söze bruke en gjeng lastebilranere til det? De er ikke akkurat James Bond. Han har laget mapper på dem, med absolutt hele deres forhistorie i bilder. (hvorfor? Vi snakker småhandlere her?). Det samme synes et par i gjengen mene, for en bestemmer seg for å bare stikke av. Han blir funnet drept. Så kommer hjernen (han med advokatdama) på at det er den japanske advokaten som ligger bak, og så bestemmer de seg for å ta ham. Han er selvsagt en cool kis, som lover å voldta (dette er grunnen til advokatdamas deltakelse i filmen - presumtivt voldtektsoffer), kastrere, drepe og lemleste nære og kjære til gjengen, hvis de ikke gjør som mr. Söze befaler.

Nå hadde det vært veldig morsomt hvis gutta hadde en plan for hvordan de skal ødelegge narkohandelen. Det har de ikke, for de er jo ikke James Bond, ikke sant? Oppdraget er umulig. Men plutselig har de en plan likevel (ikke dårlig for lastebilranere), og de klarer å skyte en hel haug av vakter på båten, som plutselig er blitt det stedet hvor narkoen er (jeg trodde at det var argentinerne som hadde narkoen, og skulle selge den til ungarene for 91 mill). Flasket opp på action som jeg er, lurer jeg på hvorfor de ikke bare sprenger båten når argentinerne kommer ombord (ikke at det kommer noen argentinere, de forsvant i et av filmens mange hull).

Plutselig begynner ting å gå galt, flere i gjengen ender opp med å bli skutt. En av dem finner en kassebil full av penger (hvem har satt den der? Har de ikke overvåket båten? Hvordan hadde de tenkt å utføre oppdraget anyway?). Den CP-skadde Fortelleren, som er satt som utkik(?) finner det for godt å stikke av. Han setter seg i kassebilen (den med pengene), leter etter nøklene inne, og går så ut for å se om de ligger i lomma til den døde kompisen hans (var det deres bil nå? Men hvor kom pengene fra da?).

Hjernen i gjengen har funnet ut at det ikke finnes noen narko på båten. Han har nemlig gjennomsøkt hele skipet (hvordan i h-e har han rukket det? Det er en jævla stor båt!), så da er de kanskje blitt lurt. Det var kanskje en tyster som skulle drepes. Av Söze.

Fortelleren snakker mye om Djevelen og Keyser Söze, og poenget er at ingenting er det ser ut til å være.

Dette er forsåvidt en morsom vri (og har vært gjort mange ganger før, bedre), men jeg fryser i trekket fra de mange gapende hullene.
Hva er feks hensikten med detective Baer - etterforskeren vi møter først, men som på mystisk vis slutter å være relevant for handlingen? Det legges opp tråder som aldri følges opp, det skaper mer forvirring enn nødvendig, og jeg kommer på meg selv med å skrive om flere scener for å stramme opp storyen.

Min dom: i steden for å la storyen bære filmen, har man stolt på filmgrep (se, vi vet hva noir er). Mange seere (og kritikere, gudbedre!) har latt seg forføre av dette, men jeg trenger innhold for at formen skal funke. Og SÅ godt greide de ikke formen heller. Irriterende foul up av en god grunnidé.

Kristne jævler

Når du går til legen, så forventer du en saklig vurdering fra en (rimelig) objektiv og nøytral fagperson. Du regner sikkert med at legen har ditt beste for øye. Men hva hvis legen er kristen, abortmotstander, negativ til homofili og kvinner? Føler du deg trygg på at du får den hjelpen du trenger hvis du f.eks ønsker å gjøre en abort?

Jeg har kommet over en blogg hvor en gruppe kristne leger diskuterer etikk. Det blir selvsagt så som så med argumentasjonen (de er leger, ikke filosofer), og ikke overraskende lander de på at de klassisk kristne standpunktene er de eneste riktige. Det skumle er ikke deres manglende interesse for *virkelig* å ha et kritisk blikk på et så viktig tema som etikk, det som skremmer meg er at det ikke virker som om noen av dem mener at dette er noe som kan får innvirkning på deres legegjerning!

Etter å ha lest deres blogg, er jeg usikker på om de faktisk klarer å se pasienten på den måten denne har krav på. Alle har fordommer og forutinntatthet av ulikt slag. Da blir det ekstra viktig å være seg dette bevisst, noe som har kommet frem med all ønskelig tydelighet i det siste.

Bloggerne på norvegicus.no er i det minste åpne om sine holdninger. Men hvor mange andre som dem finnes det, som vi ikke vet noe om?

Favoritt i reprise: Bad, bad science

Som sann misantrop burde jeg vel strengt tatt ikke forundre meg over hvor utbredt ren og skjær dumhet er. Samtidig mener jeg at man bør kunne forvente mer i det minste fra folk som burde vite bedre. Jeg snakker om forskere. Gert Holstege er en nederlansk forsker som ser ut til å ha sex på hjernen (pun oh so intended). Nå har han undersøkt hvordan hjernen ser ut ved orgasme. Nå må ingen tro at jeg mener at dette er uinteressant forskning, langt derifra! Jeg mener at det er altfor lite forskning på den menneskelige hjernen. Problemet med hr. Holstege er hva han mener å ha funnet. Ut fra et svimlende utvalg på hele 13 par, mener han å kunne vise a) hvilke områder i hjernen som aktiveres ved orgasme b) hvilke deler av hjernen som aktiveres når man fejker orgasmer c) at mannlige og kvinnelige orgasmer involverer ulike sentre i hjernen og d) at det er vanskelig å få orgasme når man har kalle føtter.

Mine innvendninger dreier seg som vanlig om utvalget; ekstremt lite og sannsynligvis ekstremt selektivt. Jeg mener, hvor mange ville greie å få orgasme med hodet inne i en scanner samtidig som man blir studert av en gjeng forskere? Men også selve funnene kan diskuteres. For det første, hvor sikker kan man være på at ikke de såkalte ekte orgasmene faktisk var ekte? Kan det tenkes at noen kunne være fristet til å fejke (no, duh!)? Og når de så ble bedt om å fejke, gjorde de det på samme måte som de ville ha gjort hvis de gjorde det sammen med en partner de ikke ville skuffe? Videre: hvorfor trekker man konklusjonen at kvinner trenger trygghet for å få orgasme? At fryktsenteret er skrudd av kan jo like gjerne være en effekt av orgasmen. Siden jeg er godt kjent med hvilken betydning for-dommer har for hvilke forskningsspørsmål man stiller, vil jeg tippe at den godeste dr. Holstege rett og slett presser sine egne ideer om hvordan kvinner og menn fungerer, på dataene. Dvs. dataene får i liten grad "snakke for seg selv". I hvilket fall som helst, litt kledelig moderasjon hadde gjort seg - for eksempel kunne han ha sagt at hans funn kunne være utgangspunkt for videre forskning. De reiser i hvert fall flere spørsmål enn de besvarer. Men bombastiske konklusjoner er dessverre ikke uvanlig når det gjelder menneskets biologi og adferd.

Den tynne røde linjen

Etter å ha sett filmens 164 minutter på 32 (snabbspolningen kom på ganske fort) kan jeg si at den handler om menn i krig, poesi og vakre naturbilder. Krig er fælt, og japanere er mennesker de også. The end.
Det er kanskje en mannerulle dette. Lettere å relatere til for de som har opplevd fellesskapet ved å løpe rundt i uniform? Selv synes jeg at poesien ble litt i meste laget; litt sånn lyrikkaften for amatører (begynte å skrive i går, etc). Evt Margaret Olin møter Verden i krig møter National Geographic. Akk ja.

Burde kanskje ha lest noen anmeldelser før jeg bestilte filmen. Disse to slår hodet på spikeren:

(terningkast to) Jeg så coveret på filmen der det sto flere oscar nominasjoner. Jeg gledet meg veldig til jeg skulle se den, men mer skuffet over en film har jeg aldri blitt. Fint for de som liker natur og bra filmmusikk, men maken til trøtte greier har jeg aldri sett. Er du en "Oscar seer" se den, liker du action - Hold deg LANGT unna.
- FarriS -

(terningkast fem) Den tynne røde linje må være et av filmhistoriens mesterverk, både som et estetisk og tematisk uttrykk. Flere lar seg irritere over det "poetiske" i filmen, men "filosofisk" treffer vel bedre mål, i og med at den praktisk talt er en filmatisering av fenomenologi som en kritikk av moderniteten der individet står som en isolert øy og samfunnet er oppløst - noe som refereres til gjentatte ganger i filmen. Enn videre naturens ondskap (How did evil steel into the world?)" som trenger inn i den menneskelige verden og hvor mennesket har like mye verdi som en hvilken som helst annen dyreart. Den tynne røde linje er simpelthen genial - den blir bedre og bedre for hver gang man ser den.
- Paprika -

(anmeldelser hentet fra VG)

I'm so straight...

For en tid tilbake var jeg deltaker i et forum kun for jenter. Der ble det flere ganger fremsatt påstander om at damer aldri er helt hetero. Jeg leste innleggene, og skjønte ikke et kvekk. Well, you can stop looking. I'm here...
Jeg er så straight at det holder med at jeg er dame. I disse hbt-tider har jeg funnet ut at jeg vil karakterisere meg selv som en homoseksuell mann i en kvinnes kropp. Jadda...

Dagens pinligste...

Fjellklatring er tøft, og fjellklatrere er skikkelig kule. Vel, ikke disse to. Skåne er blant annet kjent for sin usedvanlig flate topografi. Jeg synes det er godt gjort å bare FINNE noe å klatre på der. Å måtte ha hjelp fra redningstjenesten kvalifiserer nok ikke til et oppslag i Vi Menn. Muligens på humorsidene ;-)

Britney Spears - min nye heltinne

Hvem kunne tro at Brittan hadde humor og selvironi? Jeg må si at jeg liker madammen bedre og bedre etter at den glossy fasaden hennes slår sprekker. Ingen kan trash som ms. Spears. Og nå viser hun at hun kan være morsom også. Se bare her

Det går faen meg ikke an!!!

Jeg trodde knapt det jeg leste i dag, at Kadra var blitt mishandlet av en bøllegjeng bestående av somalisk ungdom. Hva er det de ikke skjønner? At i dette landet er det faktisk ikke lov å dælje løs på folk som mener noe annet enn en selv? Og den motbydelige Gulam Sarvar som fant det opportunt å kommentere Kadras utseende som et argument mot å ta det hun sa alvorlig, det mest groteske tilfellet av hersketeknikk (argumentasjon ad feminam) vi har sett på lenge! Jeg er heller ikke spesielt imponert over Basim Ghozlan som helt klart prøver å så tvil om Kadra faktisk har vært utsatt for det hun sier. Kjekk, somalisk ungdom går ikke rundt i byen, nemlig. Ikke banker de folk heller. Og hvis de var så mange, hvordan kunne Kadra bli reddet av bare én person? Listen to yourself, man!

Somaliere har et frynsete rykte i Norge. Det er ikke riktig at alle somaliere blir stemplet pga at noen oppfører seg dårlig. Somaliere skal kunne leve i fred, og ikke måtte forklare eller unnskylde andres oppførsel. Samtidig tror jeg at det er en del grums i det somaliske miljøet, og at de selv må gjøre noe for å skape forandring. Klage til imamen, kanskje. I hvert fall burde mange bli sinte. Angrepet mot Kadra smaker av kvinneforakt. Det kan vi ikke tillate, enten vi er muslimer, kristne eller ateister.

Beste video med 50 cent!

Den er gammel, jeg vet. Men 50 cent likte ikke denne, så den ble borte fra Youtube. Her skal den i hvert fall være: Thomas in da Club!

Er bloggere skribenter?

Noen blogger fordi de har noe å melde, andre ser ut til å skrive mest for skrivingens egen skyld. Jeg har hørt (lest?) at det finnes mange dårlige blogger derute, hvor både staving, grammatikk og innhold er på et svært lavt nivå. Siden jeg lett lar meg hisse opp av folk som er a) dumme og/eller b) skriver dårlig norsk, unngår jeg å oppsøke slike sider.

I dagens Aftenposten kan man lese et innlegg fra Heidi Nordby Lunde (alias Vampus), hvor hun kritiserer kommentator Kathrine Aspaas for ikke å stille gravende nok spørsmål. Tror jeg. Det er ikke helt lett å finne en klar sammenheng i innlegget. Nordby Lunde er i Aftenpostens ingress titulert "bloggende skribent". Etter min mening ville "blogger" vært mer enn nok. Skal man tituleres "skribent" bør man kunne skrive.

Nå er jeg en av dem som ikke leser Vampus blogg, så jeg vet ikke om hun kan skrive eller ikke. Det kan godt tenkes at sammelsuriet i Aftenposten er et unntak, kanskje som resultat av tidspress? Likevel mener jeg at man bør gjøre seg minst like mye, om ikke mer, flid med ting som skal publiseres i pressen enn det som er tenkt for et potensielt nettpublikum.

Det som irriterer meg mest er at det er god grunn til å stille spørsmål ved vinklingen kommentator Aspaas har valgt i sin kommentar om samfunnsansvar. Er det vestlige selskapers handel som skaper fattigdom i afrikanske og asiatiske land, eller kan man stille landenes ledere til ansvar? Problemet med Nordby Lundes avisinnlegg er at hun ikke formulerer de spørsmålene godt nok. Det som kunne ha vært slagkraftige argumenter ender opp som ordgrøt. Ille, for det er et viktig poeng hun tar opp.

PS:
Jeg sjekker Vampus blogg, og der ligger minsann "Et ubehagelig spørsmål" i fullt lesbar og sammenhengende form, med en kommentar om at en redigert versjon er sendt til Aftenposten. Dessverre ser det ut til at redigeringen gikk hardt ut over meningssammenhengen. Pity.

David Stenerud - dummest i Skandinavia?

Noe av det aller mest usexy jeg vet om, er når Ola Nordmann går til angrep mot Søta bror (Sverige, for uinvidde). Det kan vel for så vidt ses på som et slags vennskapelig nabokrangel, men altfor ofte fremtoner det seg som et meget ukledelig lillebrorkompleks. Hva nå det skulle være nødvendig for, det er da lenge siden Norge trengte å ha komplekser for noe?

David Stenerud i na24.no, et medlem av den kompromissløse og sanningssøkende norske journalistkåren, har oppdaget et brudd på de presseetiske forholdsreglene i diverse svenske papiraviser . Enhver lokalavis som er verdt sitt salt har en spørrespalte hvor "mannen i gata" får komme til tals. Mye kan sies om mannen i gata, men media-savvy er han som regel ikke, noe linken over skulle illustrere i rikt monn. Journalisten mener å ha funnet frem til de dummeste menneskene i Skandinavia, og er (som så deprimerende ofte er tilfellet) henrykt over at hans artikkel har fått oppmerksomhet også i svenske medier. Vel, Metro (storbyenes gratisavis) i hvert fall.

Alle som leser lokalaviser vet at man finner ting der som aldri ville ha kommet på trykk i de riksdekkende avisene. Lokalavisen har rett og slett en annen funksjon - den skal ikke bare befordre nyheter, men også gi et bilde av hva som rører seg på grasrotplanet. Så får man heller leve med at grasrota snakker fra levra, og det er kanskje til og med poenget?

Stenerud hevder at han slett ikke driter ut noen ved å skrive en artikkel om, etter hans mening, dumme svensker. Det er faktisk papiravisenes ansvar å "beskytte folk fra dem selv", dvs fra nå av må alle lokalavisredaksjoner i hele Skandinavia tenke på at en David Stenerud kan kringkaste det noen forteller til et medium med et opplag på 3000, til flere millioner mennesker.

Det er en kjensgjerning at absolutt alt som gjengis i tekst eller bilder kan havne på internet, og gjøres tilgjenglig for gud og hvermann. Slik sett har næringslivsjournalisten helt rett når han henviser til at han bare gjengir det som allerede ligger der. På den annen side er det han og ingen andre som laget en sak om det, med en helt spesiell journalistisk vinkling. Det ansvaret kan han ikke løpe fra. Men han bryr seg vel ikke om hva dette måtte føre til for en gjeng med dumme svensker. Journalister er vel ikke kjent for å ha så mye skam i kroppen, men jeg sier det likevel: skam deg!