Skavlan är som en kåt koalabjörn...?

På Newsmill hittar man de mest bisarra nyhetssaker. Bland annat har en norsk exportartikel (Eva Lundgren) synpunkter på en annan norsk exportartikel (den senare är kanske *lite* mysigare).

För min del trodde jag att "kåte Fredrik" anspelade på Fredrik Reinfeldt, med tanke på det nyss avverkade valet och diskussion om högervåg etc.

Koalabjörn versus Alfons Åberg, jag vet inte vad som är värst.

Alfons spelar lite ficktennis

Dagens bästa!

 

Hus till salu | Karin – ketchupmamma

Bättre lite skit i hörnen än ett rent helvete(?)

Skulle gjerne hatt Helen Grönvall (el. l) hjemme hos meg. Da jeg flyttet hjemmefra savnet jeg en bok om vasking, omtrent som den rutete kokeboka mi som til og med beskrev hvordan man koker poteter. Jeg fant imidlertid ingen vaskebok. Noe sa meg at folk ville finne en slik bok latterlig. Menn fordi vasking er kvinnegjøra, og altså ingen kunst. Kvinner fordi dette er noe alle ekte kvinner KAN. De bare kan det, det trenger ikke læres, det suges inn via osmos eller noe i den duren. Selv kunne jeg ikke en gang koke tevann da jeg flyttet hjemmefra, og vasking sto ikke høyt på prioriteringslista. Med årene er jeg imidlertid blitt snabla flink på å vaske, spesielt kjøkken. Det finnes ikke den flekk eller inngrodde ovnssmuss som kan mostå mine angrep. Jeg bruker mye salmiakk, for det løser fett. Og så liker jeg Jif. I år blir det ingen rundvask til jul, for min mann skal ta ferie noen dager og ta seg av den saken.

Rent enligt konstens alla regler - Bostad - Sydsvenskan - Nyheter dygnet runt

Mens sana in corpore sano

Aftenpoften har en artikkel om badeglades snuskete uvaner. Spesielt er ungdom lite glad i å vaske seg skikkelig før de hopper i spat. Konsekvensene av slumsete hygiene er blant annet:

• Pseudomonader, bakterier som kan fremkalle sårinfeksjoner, lungebetennelse og slimhinneinfeksjoner.
• Legionellabakterier som opptrer i boblebad.
• Naegleria, en amøbe som kan forårsake hjernebetennelse.

–Man påfører seg selv og andre en helserisiko ved ikke å dusje før man bader. Det er grisete ikke å dusje. Spesielt viktig er det å vaske underlivet, sier Truls Krogh i FHI.

Dropper dusjen før basseng - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no

For noen år siden fikk jeg et slags badebassengfobi. Bare tenk på alle damer som bader, og så siver vannet inn…og ut….

Ewwwwhhh!

Rökning dödar! Ikke raskt nok spør du meg!

Man bor i leilighet, hvilket innebærer at man må tåle at ens naboer har andre prioriteringer enn en selv. Jeg har tatt på meg rollen som Herslebs svar på Tante Sofie, og går hver helg rundt og ber naboer om å slutte synge, rope, skråle og spille musikk ute. Gå inn og lukk døra, sier jeg. Å ja da, sier naboene. Og så fortsetter de. Men slikt må man regne med. Verre er det å tåle røykstanken som naboene rett under og nede til høyre sender opp til oss. Da jeg kjente at det luktet sur røyk i gangen (som ligger lengst vekk fra verandadøren, fant jeg ut at det var dråpen. Men hva gjør man? Putter kaliumcyanid i siggisene deres? Og får man tak i kaliumcyanid på apoteket?

Filmer jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett

Urk. Hvordan kan den samme mannen som ga oss Batman-the Dark Knight stå bak

dette???

Jeg liker film noir; hardkokte detektiver med et sanseløst språk som ville fått Jan Thomas til å knekke sammen i fniseparoksysmer, damene kalles ‘dames’, ‘doll’, ‘kid’ eller liknende, og er enten femme fatales eller uskyldige engler. Sin city blander elementer fra film noir med moderne props i en stil som kalles neo noir. For meg funker ikke dette i det hele tatt. Clive Owen i lang skinnfrakk og røde Converse-sko sitter i sin 40-tallsbil og snakker om ‘dizzy dames’. Den psykopatiske Jacks kjæreste som ‘terger’ ham (straffbart for kvinner i Sin city), halvnaken men pussig nok uten å ha noe våpen til å pasifisere ham med. Marv, den chevalereske muskelbunten med et fjes som ikke en gang penger gjør akseptabelt (de er kresne, horene) starter et korstog for å finne ut hvem som står bak drapet på en hore med hjerte av gull (Goldie). Han møtte henne kvelden før, de hadde sex og det er grunnen til hans engasjement(?). Et fantastisk øyeblikk er når Marv kliver ut av sin 40-talls Chevy(?) og møter en dørvakt med tattiser, svart metal-tskjorte og headbangerhår. Marv holder i likhet med de fleste menna i filmen lett parodiske monologer av varierende lengder:

"When I find out who did it, it won't be quick or quiet like it was with you," he promises the dead Goldie. "No, it'll be loud and nasty, my kind of kill. I'll stare the bastard in the face and laugh as he screams to God and I'll laugh harder when he whimpers like a baby. And when his eyes go dead, the hell I send him to will seem like Heaven after what I've done to him. I love you, Goldie."

Kvinnene får i det hele tatt ikke lov til å bevege seg utenfor den trange rammen satt av de svette fantasiene til en 1950-tallsmann. Som regel er de horer, noen med hjerter av gull, men de er alle hjelpeløse og kørka (Miho er vel den eneste som ikke går på snørra), og veldig avhengige av å bli reddet av menna. I tegneserien har horene tatt over en egen bydel hvor de styrer med jernhånd. Man lurer på hvordan de klarte det, med tanke på hvor ubrukelige de ellers er. Det er mye seksuell aggresjon, med skyting i skrittet og kutting av pikker, trussel om voldtekt og mishandling av horene.

Det forsonende med film noir var at kvinner faktisk fikk lov til å være noe annet enn teite våp. I Sin city’s neo noir må de pent gå tilbake til folden.

En “dizzy dame” i aksjon

Sjangerblandning? Nope, Neo Noir

Burka kan være en god ting

 

Faktisk kunne jeg tenke meg både menn og kvinner som burde ikle seg dette figurvennlige plagg. Selv om Odd Nerdrum ser helt koko ut i kjolen sin, er det hakket verre å se ham uten. Denne mannen ble heldigvis arrestert.

Det finnes en og annen gamlis som godt kan vise seg uten klær. Dr Life på bildet nedenfor er 69 år!!!

Penger, pass og geigerteller

Aftenposten.no melder at det nå organiseres turistreiser til området rundt Tsjernobyl. For oss som husker så langt tilbake som 1986, er Tsjernobyl forbundet med frykt for selvlysende elger, tyttebær og økt kreftrisiko. Mye tyder på at disse varslene var sterkt overdrevet, for i dag er området rundt reaktorruinen grønt og frodig, med et yrende dyreliv. Nå er det lenge siden jeg gikk på skolen, men jeg mener å huske at radioaktiv stråling har potensial å endre arvematerialet til skapninger som utsettes for den. Slike endringer er nesten alltid uforenlige med liv, så en ville ha forventet å finne en sykere flora og fauna jo nærmere en kommer nedslagsområdet. At det motsatte har skjedd er egentlig gode nyheter; radioaktiv stråling er ikke så farlig som man har trodd!

Turistene strømmer til Tsjernobyl - Nyheter - Verden - Aftenposten.no

The Top Ten Reasons Mischa Barton Is A Ray Of Light In My Life

The evil beet er veldig slem, men morsom.


The Top Ten Reasons Mischa Barton Is A Ray Of Light In My Life

Posted using ShareThis

Landsforræder? Kutt ut. Hønsehode, nek, tomsing og halvidiot derimot…

Inga Marte Torkildsen er stesøster til den stakkars mannen som døde i København etter å ha fått et glass i hodet, og ble avvist på sykehuset fordi personalet ikke skjønte at han var bløder. Ølglasskasteren hadde pakistansk stamtavle, og dette fikk noen til å skrive på politikerns blogg at Torkildsen var landsforræder pga moderpartiets innvandrervennlige politikk. Inga Marte har flere ganger utmerket seg med usedvanlig kørka utspill, men landsforræder er å ta i. Det er ikke kriminellt å være dum (dessverre).

Kalt landsforræder etter stebrors død- Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no

Buuuu!

Tv-kanalen FEM mener at kvinner er noen fjols som tror på hva som helst, og det har de dessverre rett i. Serien om spiritisme vil garantert bli en seersuksess, og de av oss som fortsatt kan tenke vil få enda mer å gremme oss over. Dumskatt er vel og bra, men jeg ønsker meg et smartfradrag!

Snakk med de døde på TV : Dagsavisen

Er det synd i narkoselgere?

Arild Knutsen i Foreningen for en human narkotikapolitikk mener at det er etisk betenklig å utvise asylsøkere som selger narko. De kan nemlig være ofre for utnytting. Noe slags trafficking, kanskje? For min del tror jeg at asylsøkere fort kommer i kontakt med landsmenn som kan gi dem en innføring i hvor mye penger du kan tjene. Det er sikkert mange grunner til at folk lar seg friste, men jeg synes at man bør gjøre det klart for alle asylsøkere at hvis du begår lovbrudd i søknadsperioden, da er det rett ut.

Smuglernes paradis - Nyheter - Oslo - Aftenposten.no

Jeg er så dum atte…

Jeg er alltid på jakt etter den perfekte foundation. Den fra Make Up Factory så lovende ut; både foundation og concealer, tenk! Smart med speil og greier…

I dag funderte jeg på hvordan man får tak i foundationen når man har jobbet seg litt ned i beholderen, åpningen ser jo litt liten ut. Da demret det for meg at toppen går å skru av, og voila så kommer man til det som er foundation, og ikke bare concealer. Jeg har alltså gått rundt med concealer i fjeset i to uker….

Jeg er en skam for kvinnekjønnet.

Luxury Foundation with Concealer : Make Up Factory

Skilt ved fødselen 2

Men er det ikke....? El Salvadors nyvalgte presidente Mauricio Funes ser ut som en fotoshoppet
bror til kranglefanten George Costanza i Seinfeld.

Bokbål i Sverige

Max Scharnberg har skrevet en bok om det så kalte Södertälje-fallet, om ei jente som skal ha blitt utsatt for rituelt misbruk. Scharnberg mener at det er et tilfelle av falske minner, altså at historien er plantet av personer i jentas omgivelser.  Problemet er at boka også kritiserer den mektige professor Eva Lundgren, og det går ikke upåaktet hen. Angivelig skal hele opplaget makuleres grunnet en saksbehandlingsfeil ved universitetet.  De mer konspiratorisk anlagte heller til teorien at Dronninga er vred. Av med hodet hans!

Bok som kritiserar Eva Lundgren måste makuleras

Hello Kitty!

Jeg har så lyst på Hello Kitty undertøy, men etter luskerunder i div. butikker ser det ut til at det kun selges i størrelse tolv år (ja, også BH). Å bo i Norge er som å stå utenfor en verdens største lekebutikk, og alt man kan gjøre er å presse nesen mot vinduet og drømme om alt fint som finns der inne. Heldigvis har man internet (og en make som av og til reiser ut i den store verden). Hva sies om dette stilige settet:

Det kan for all del bli for mye Hello Kitty, noe som denne mannen skriver meget underholdende om. Veltrente menn i tettsittende trikåer er en god ting, men dette er kanskje over the top:

Moderne exegesis

I feel good...

I går leste jeg på db.no om jenter som har som jobb å få menn til å spandere drinker på dem. Etter det jeg har hørt fra en god del forbitrede hankjønn er det nok av damer som har dette som hobby, men nå snakker vi altså om proffsen. Forskjellen er, såvidt jeg forstår, at de profesjonelle drinkho.... øh, jeg mener vertinnene, ikke lar deg slippe til i det hele tatt. No hanky panky whatsoever. Til gjengjeld skal menn åpne lommebøkene i ren takknemlighet over at slike underskjønne skapninger i det hele tatt gidder å snakke med dem. Nå til poenget: reporteren som intervjuer en av disse profesjonelle jentene, blir kontaktet av noen gutter som kan fortelle at akkurat denne dama er den peneste jenta i Oslo! Jeg sier bare en ting: det er håp for oss alle. Bare se selv!

Kunnskap er makt

Hva skal man si? Det finnes faktisk "utdanning" som du betaler penger for, og hvor du er dummere (i betydningen MER uvitende) når du har fullført enn da du startet. Man får håpe at stakkars Julia aldri vil finne på å bruke pvc-klær og foundation samtidig, for da blir hun vel kvalt, stakkars...

Livet er bra urettferdig

Hvordan ser en kvinne ut 4 uker etter å ha født tvillinger? Litt som en punktert luftballong, ville jeg ha tenkt. I hvert fall før jeg så bildet av Jenna Jameson. Hvordan er det mulig å se slik ut 4 uker etter en fødsel? Greit nok at hun har sikkert har operert magen, men det tar jo UKER å komme i form etter en slik operasjon også. Og hva med armer og bein? Ikke noe sægg og slark der, og dama er jo tross alt ingen ungsau lenger (født i 1974). Jeg gir meg over....

Lille Rudy Cosby er blitt stor

Hvem husker ikke den søte lille jenta som spilte den yngste i familien Huxtable? Uansett, hun er selvfølgelig blitt stor og spiller *helt* andre roller nå.

Lykke i en liten eske

Det sies at skjønnheten kommer innifra, men det er som vi alle vet bare tøys. I hvert fall sterkt overdrevent. Heldigvis finnes det flust av remedier som kan forvandle det hesligste skautroll til en glamourdiva, og i den forbindelse vil jeg slå et slag for Benefits Coralista. Coralista er et slags pudderrouge som også gir litt "shine", hvilket resulterer i nydelig korallrosa kinn. Jeg tar det på som det siste trinnet i min daglige makeup-seanse, og nyter hvordan jeg forvandles fra dull til darling (som det heter i den internasjonale sminkeverdenen). The Muse skriver også om mirakelpudderet. SELVSAGT får man ikke kjøpt det i Norge. Min kjære make kom hjem med Coralista fra USA, hvor en genial homse på Macys pushet det på ham med begrunnelsen "she'll be HAPPY". Han fikk inderlig ret...

Vi betaler vår skatt med glede, ikke sant?

Barn og porno igjen

Forleden fortalte poden at han ikke spilte counterstrike lenger. Det er såvidt jeg har forstått et onlinespill hvor det er om å gjøre å plaffe ned sine medspillere. Nuvel. Tydeligvis kan folk laste opp egne bilder, tagger, i spillet. Dråpen for den unge håpefulle var når han kom over et bilde av en naken dame med en maiskolbe i muffen. Da syntes ikke han at det var noe gøy lenger, og det slo meg at vi noen gang glemmer at unger faktisk KAN styre unna ting de ikke liker. De er liksom ikke dømt til å sitte klistret foran skjermen mens barneporno og snuff movies flimrer forbi.

Pinlige øyeblikk på jobben

I dag skulle jeg laste opp et dokument for å teste det nye dokumenthåndteringssystemet vårt. Av alle ting velger min pc å åpne mappa Mine bilder. Der ligger det litt av kvart, for å si det sånn. Ikke noe grassalt, men jeg tror nok konsulenten ble litt paff når Jason Lewis dukket opp.

Skilt ved fødselen

For noen år siden var det en eller annen avis som pleide å vise bilder på folk som var klin like. Fortrinnsvis kjendiser. Slike ting synes jeg er kjempeartig. Funderte lenge på å tipse om at Paul McKenna hadde en tvillingbror i Mr. Hiccup. Er ikke forresten Radovan Karadzic en spitting image av Father Ted?

Kunden har ikke alltid rett

Tilfeldigvis vet jeg at kundetilfredshetsundersøkelser er et krav for å oppfylle ISO 9001:2000. Jeg tror imidlertid ikke at det er meningen at det skal foregå på denne måten.

De svakeste i samfunnet

I dagens papirutgave av Dagsavisen skriver leder for AUF i Oslo, Helen Ingrid Andreassen, at hun vil ha slutt på "jag og plag-politikken" som er rettet mot tiggerne i Oslo. Hun mener at man isteden bør fokusere på tiggernes situasjon, at de er nødstilte mennesker som gjør sitt beste for å overleve. De er de svakeste i samfunnet, og derfor bør vi hjelpe dem, ikke prøve å jage dem vekk fra gatene og ut av landet. De fortjener å bli tatt vare på av Velferdssamfunnet.

Andreassen skiller ikke mellom norske tiggere og tiggere som har reist til Norge på turistvisum. Men saken er jo at de norske tiggerne i kraft av sitt norske borgerskap er en del av Velferdssamfunnet, mens de tilreisende pga sin status som turister ikke er det. Man trenger ikke å være hjerteløs eller grusom for å spørre hva det ville koste å la alle som kommer til Norge omfattes av nasjonale velferdsordninger. Norge har en politikk som skal begrense adgangen til riket, nettopp for å verne om velferdsstaten. Det høres jo snilt ut å skulle gjøre unntak for rumenske tiggere, statsløse, asylsøkere som har fått avslag osv. Men hvordan mener da Andreassen og hennes meningsfeller at politikken bør være utformet? Enda så rikt landet er, er ressursene begrenset. Altså må man lage regler for hvem som skal få, og hvor mye. Reglene skal sikre likebehandling og forutsigbarhet. Å til stadighet gjøre unntak, bidrar til å undergrave systemets legitimitet, og er neppe en ønsket situasjon.
Andreassens forslag er å gi tiggerne en jobb. Det er nå det blir *virkelig* vanskelig. For å få en jobb, må man ha arbeidstillatelse. Det har man ikke når man er i Norge på turistvisum. Altså må man også gi tiggerne oppholdstillatelse, slik at de kan få arbeidstillatelse. Problemet er at det finnes strenge regler for oppholdstillatelse, og det er lite sannsynlig at tiggerne ville få det uansett.
Lederen for AUF i Oslo vil vise solidaritet med tiggerne, i motsetning til de kalde og hjerteløse som vil sende dem tilbake til nød og fattigdom. Mange av tiggerne er romer fra Romania. De er utvilsomt fattige, og blir også utsatt for diskriminering pga sin etnisitet. De fleste kan forstå at folk som lider nød ønsker å få det bedre. Imidlertid blir debatten fort preget av symbolpolitikk, hvor de som vil tillate tigginger er de snille, mens de som vil fjerne tiggerne er slemme. Jeg kan ikke se at det er noe snilt ved å la folk stille sin nød til skue, slik at vi kan bli påmint om hvor heldige vi er. Jeg er sikker på at "de snille" føler seg både tolerante og solidariske når de går forbi den ene stusselige fillehaugen etter den andre. Kanskje dette faktisk er tiggernes viktigste oppgave.

Rumenske tiggere

Dagsavisen har gjort en reportasje om rumenske tiggere i Oslo. De forteller sine historier om hvorfor de er her, i steden for å være i hjemlandet sitt. Om hvordan de heller ville ha jobbet, men det finnes ingen jobber. Eller de er for syke til å jobbe.
Journalistene stiller ingen kritiske spørsmål. Når journalister inntar denne rollen, pleier de å kalles "mikrofonstativ" (selv om det vel oftere brukes når det er de mektiges synspunkter som kringkastes). Jeg lurer litt på hvorfor Dagsavisens journalister valgte denne vinklingen. Jeg har en følelse av at de vil være den snilleste gutten i klassen; den som alltid står opp for de svake i samfunnet. Det høres jo fint ut, men kommer det egentlig noe godt ut av det?
De fleste av oss skjønner at rumenerne kommer hit fordi de håper på å tjene bedre her enn hjemme. Imidlertid er jeg ikke like sikker på om at de ikke gjør noe galt når de er her; for hvordan kan man leve på 100 - 150 kr dagen? Det spurte også en rumensk venninne. "Det er dyrt i Norge, de kan leve bedre her i Romania". Mennesker gjør det de må for å overleve, og dyder blir mindre viktige når man ikke vet om man får noe å spise i morgen. Det er en ærlig sak. Men - det betyr ikke at vi skal tillate at folk reiser hit for å tigge.

Er den beste og mest humane løsningen å la folk tigge på gatene, eller (hemske tanke) trenger vi disse ulykkelige for å minnes om hvor godt vi har det? Motstanderne mot tiggere anklages gjerne for å kun være opptatt av kosmetikk; ute av syn, ute av sinn. Men er det bedre å tvinge folk til å stille sin elendighet til skue?

Hvor gammel er jeg?

Det er ikke så lett å svare på, for ulike kroppsdeler eldes nemlig forskjellig. Allerede i 20-årene begynner hjernen å skrumpe inn, hvilket påvirker både hukommelse og koordinasjon. Deretter går det nedover med lunger, pupper, skjelett, hår, øyne og tenner. Alt raser som et korthus.

Eller kanskje ikke. Jeg spør min wii fit hvor gammel jeg er. La oss holde oss til gårdagens resultat: 37 år (-2 år). Dette har den regnet ut på bakgrunn av min evne til å utføre de øvelser den ber meg om. Tidligere i uka var jeg bare 31, men jeg har også vært innom 48, så man bør kanskje se etter noe slags gjennomsnitt her.

Dessuten: i fjor ble jeg bedt om å vise leg på Systemet. Tanten trodde meg ikke, selv om jeg forsikret henne om at jeg var "jättegammal". Minsann.

Hvorfor skal det ikke koste å være dum?

Pastor Fossmo skylder ifølge dagbladet.no 642 095 svenske kroner; erstatning til ofrene. Han har ikke betalt en krone så langt. Ifjor giftet han sig med en trebarnsmor som tydeligvis syntes at hr. Fossmo virket som en knakende kjekk kar (denne ubegripelige fascinasjon en del kvinner har for bestialske mordere!). Hvis paret ikke har noe ekteskapsforord, kan kona bli ansvarlig for gjelden, kan man lese videre.

Det plager meg ikke det minste at denne trebarnsmoren nå kan vente seg en dyster økonomisk fremtid. Det skal koste noe å være dum. Men det ergrer meg at den sleipe pastor Fossmo igjen skyver over sitt ansvar på andre.

Barn og porno

Dagens foreldre har en uuttømmelig kilde til gode råd om de søte små. I dag kom jeg over en spørrespalte, hvor en bekymret mor lurte på hvordan hun skulle forholde seg til at sønnen holder på å bli voksen. Dvs, hun hadde ferska ham i å søke etter porno på nettet. Hva gjør man som velmenende forelder når man absolutt ikke ønsker å gi poden følelse av at sex er skammelig, samtidig som man mener at han ikke er klar for mer enn nakne kvinnekropper (penetrasjon var visst no-no)?

Jeg tror at jeg skal starte min egen spørrespalte, og rådet til foreldre som engster seg for nettporno, voldelige dataspill og Borat på kino (faktisk!) vil være: la dem se hvilke filmer de vil, surfe etter hva de vil, og spille hvilke spill de vil. Forutsatt at det ikke går ut over noe annet, dvs. (det er klart at hvis du vet at småttisen vil tisse i sengen i en uke etter å ha sett en skummel film...).

Logikken er som følger: barn oppsøker ikke ting som skremmer dem (med mindre de vil bli skremte, og da kan de ha det så godt). Jeg har en sønn som ikke tåler minste lille vold på film, men som gladelig moser fotgjengere i GTA. Grunnen er, tror jeg, at når han spiller er det han som bestemmer hva som skal skje. Voksne kan ikke vite hvordan barn opplever det de ser. Da blir det også veldig vanskelig å gradere hva som er "passelig" og hva som "går over grensa" (grenser som uansett er fullstendig vilkorlige). En 12 år gammel gutt synes kanskje at det er flaut å se folk som kysser, mens knulling er skikkelig interessant. Og da skal man som voksen begynne å snakke om følelser, kvinnesyn, at sex er noe "vakkert" fordi man håper at det skal beskytte barnet mot pornoens skadelige virkninger? Tenk om noen skulle bestemme hva vi voksne skulle se på? Eller vent, det er jo det pornoloven gjør....

Unger trenger litt privatliv. Man får heller tilby et lyttende øre hvis de vil snakke om ting.

Filmer du bare MÅ se!

Ja, jeg vet - man bare hater folk som namedropper filmer du så absolutt burde se for å kunne kalle deg ekte cineast etc. etc. Men jeg er ikke slik, promise. Brafilm.no har en forbausende variert samling filmer. For eksempel fikk jeg tak i en film jeg så i min spede ungdom: Tarvelige, heslige og vemmelige. Som sosialfall-versjonen av "Alle vi barna i Bakkebygrenda", typ. Men det var en annen film jeg tenkte på: Ilsa - shewolf of the SS. Her snakker vi s(s)exploitation av fremste merke. Kort fortalt er Ilsa leder av en nazistleir hvor hun utfører grufulle eksperimenter på fortrinnsvis nakne kvinnelige fanger. Mennene lider også en skremmende skjebne; Ilsa utnytter dem seksuelt, før hun ser til å modifisere utstyret deres. Men så kommer en høy, blond amerikaner inn i bildet...
For en gammel feminist som meg, var filmen en ren nytelse. Ikke sånn å forstå at jeg nærer hemmelige fantasier om mannlig kastraksjon, men det er så sjelden at kvinner på film får lov til å være utrolig sexy, mektige, grusomme og bruke menn som leketøy samtidig. Og så blod og splatter som bonus...

Filmer du ikke trenger å se (hvis du ikke har sett dem allerede)

Angivelig en "klassiker" (uhyggelig løst omgrep, som regel brukt om film man selv liker); The Usual Suspects. Kjapt søk på nettet gir stikkord som "genial", "film noir", "forvirrende" og "balansere på en knivsegg".
Nå, man faller ikke i farstun for hva som helst, selv om jeg ikke ville drømme om å kalle meg cineast.

Film noir. Da tenker jeg Humphrey Bogart som hardkokt snut, og Lauren Bacall som überhot babe. Eller "donna", som jeg innbiller meg er det noirske uttrykket. Glamorøs røyking, hatter og mørkerød lebestift. Lite lys og svarte, svarte skygger.

The Usual Suspects har en mann med hatt, skutt i profil, ansiktet skjult i skyggen. Ingen donna. So much for noir.
Kevin Spacey spiller fortelleren, som i en vri er en vek og fumlete mann med CP. Fortelleren har vanligvis oppgaven med å forklare sammenhenger og å drive filmen fremover. Vi trenger imidlertid flere fortellere (politimennene snakker høyt, og det er bra for oss, selv om de virker mer en lovlig inkomptetente), for her er det mye som er forvirrende. Det gjør at filmen mister drivet, og de første 55 minuttene føles som et rotete preludium til selve filmen. Nåvel, vi sitter altså med fem hovedpersoner, forbrytere som tidligere har jobbet sammen, blitt splittet, og nå har bestemt seg for å jobbe sammen igjen. De trenger penger, nemlig. Tror jeg, dette er ganske uklart. De har tidligere ranet lastebiler(?). Én har blitt lovlydig og er sammen med et støkke av en advokat (men dette trekkes i tvil av de andre skurkene, som mener at det bare er en scam).

Ok, vi går fra film noir til skikkelig action med skyting og greier. Ikke helt proft, for da den enkle jobben går galt; ransofferets livvakter blir drept, det er blod overalt og bilalarmen uler (vi venter på snuten, right?), så spør mannen med skyteren "give me the fucking case" opptil flere ganger før han skyter. Ja, det var ikke meningen at mr. Saul skulle drepes, men det kan da ikke spille noen rolle om man dreper to eller tre? Det viktigste må jo være å ikke bli tatt med buksa nede! (her roper jeg ut instrukser til aktørene)

Den enkle jobben viser seg å være en felle, en mystisk japansk advokat forteller gjengen at en viss Keyser Söze har styrt dem inn i dette, fordi de angivelig skylder ham en tjeneste (fordi de har stjålet fra ham uten å vite det).

Fortelleren sitter nå på politiets kontor, fordi en desperat etterforsker vil skvise ut av ham det han vet før han slipper ut mot kausjon. Han er så svamlete at jeg ikke kan forstå hvordan en politimann, som må antas ha erfaring med forhør, lar ham holde på i det uendelige. Men det er visst meningen at han skal Fortelle oss noe. Et irriterende hull - troverdigheten glipper.

Keyser Söze skal (ifølge den japanske advokaten) gi dem mange penger hvis de ser til at en handel til argentinske narkohandlere går omintet. Men hvorfor vil hr. Söze bruke en gjeng lastebilranere til det? De er ikke akkurat James Bond. Han har laget mapper på dem, med absolutt hele deres forhistorie i bilder. (hvorfor? Vi snakker småhandlere her?). Det samme synes et par i gjengen mene, for en bestemmer seg for å bare stikke av. Han blir funnet drept. Så kommer hjernen (han med advokatdama) på at det er den japanske advokaten som ligger bak, og så bestemmer de seg for å ta ham. Han er selvsagt en cool kis, som lover å voldta (dette er grunnen til advokatdamas deltakelse i filmen - presumtivt voldtektsoffer), kastrere, drepe og lemleste nære og kjære til gjengen, hvis de ikke gjør som mr. Söze befaler.

Nå hadde det vært veldig morsomt hvis gutta hadde en plan for hvordan de skal ødelegge narkohandelen. Det har de ikke, for de er jo ikke James Bond, ikke sant? Oppdraget er umulig. Men plutselig har de en plan likevel (ikke dårlig for lastebilranere), og de klarer å skyte en hel haug av vakter på båten, som plutselig er blitt det stedet hvor narkoen er (jeg trodde at det var argentinerne som hadde narkoen, og skulle selge den til ungarene for 91 mill). Flasket opp på action som jeg er, lurer jeg på hvorfor de ikke bare sprenger båten når argentinerne kommer ombord (ikke at det kommer noen argentinere, de forsvant i et av filmens mange hull).

Plutselig begynner ting å gå galt, flere i gjengen ender opp med å bli skutt. En av dem finner en kassebil full av penger (hvem har satt den der? Har de ikke overvåket båten? Hvordan hadde de tenkt å utføre oppdraget anyway?). Den CP-skadde Fortelleren, som er satt som utkik(?) finner det for godt å stikke av. Han setter seg i kassebilen (den med pengene), leter etter nøklene inne, og går så ut for å se om de ligger i lomma til den døde kompisen hans (var det deres bil nå? Men hvor kom pengene fra da?).

Hjernen i gjengen har funnet ut at det ikke finnes noen narko på båten. Han har nemlig gjennomsøkt hele skipet (hvordan i h-e har han rukket det? Det er en jævla stor båt!), så da er de kanskje blitt lurt. Det var kanskje en tyster som skulle drepes. Av Söze.

Fortelleren snakker mye om Djevelen og Keyser Söze, og poenget er at ingenting er det ser ut til å være.

Dette er forsåvidt en morsom vri (og har vært gjort mange ganger før, bedre), men jeg fryser i trekket fra de mange gapende hullene.
Hva er feks hensikten med detective Baer - etterforskeren vi møter først, men som på mystisk vis slutter å være relevant for handlingen? Det legges opp tråder som aldri følges opp, det skaper mer forvirring enn nødvendig, og jeg kommer på meg selv med å skrive om flere scener for å stramme opp storyen.

Min dom: i steden for å la storyen bære filmen, har man stolt på filmgrep (se, vi vet hva noir er). Mange seere (og kritikere, gudbedre!) har latt seg forføre av dette, men jeg trenger innhold for at formen skal funke. Og SÅ godt greide de ikke formen heller. Irriterende foul up av en god grunnidé.

Kristne jævler

Når du går til legen, så forventer du en saklig vurdering fra en (rimelig) objektiv og nøytral fagperson. Du regner sikkert med at legen har ditt beste for øye. Men hva hvis legen er kristen, abortmotstander, negativ til homofili og kvinner? Føler du deg trygg på at du får den hjelpen du trenger hvis du f.eks ønsker å gjøre en abort?

Jeg har kommet over en blogg hvor en gruppe kristne leger diskuterer etikk. Det blir selvsagt så som så med argumentasjonen (de er leger, ikke filosofer), og ikke overraskende lander de på at de klassisk kristne standpunktene er de eneste riktige. Det skumle er ikke deres manglende interesse for *virkelig* å ha et kritisk blikk på et så viktig tema som etikk, det som skremmer meg er at det ikke virker som om noen av dem mener at dette er noe som kan får innvirkning på deres legegjerning!

Etter å ha lest deres blogg, er jeg usikker på om de faktisk klarer å se pasienten på den måten denne har krav på. Alle har fordommer og forutinntatthet av ulikt slag. Da blir det ekstra viktig å være seg dette bevisst, noe som har kommet frem med all ønskelig tydelighet i det siste.

Bloggerne på norvegicus.no er i det minste åpne om sine holdninger. Men hvor mange andre som dem finnes det, som vi ikke vet noe om?

Favoritt i reprise: Bad, bad science

Som sann misantrop burde jeg vel strengt tatt ikke forundre meg over hvor utbredt ren og skjær dumhet er. Samtidig mener jeg at man bør kunne forvente mer i det minste fra folk som burde vite bedre. Jeg snakker om forskere. Gert Holstege er en nederlansk forsker som ser ut til å ha sex på hjernen (pun oh so intended). Nå har han undersøkt hvordan hjernen ser ut ved orgasme. Nå må ingen tro at jeg mener at dette er uinteressant forskning, langt derifra! Jeg mener at det er altfor lite forskning på den menneskelige hjernen. Problemet med hr. Holstege er hva han mener å ha funnet. Ut fra et svimlende utvalg på hele 13 par, mener han å kunne vise a) hvilke områder i hjernen som aktiveres ved orgasme b) hvilke deler av hjernen som aktiveres når man fejker orgasmer c) at mannlige og kvinnelige orgasmer involverer ulike sentre i hjernen og d) at det er vanskelig å få orgasme når man har kalle føtter.

Mine innvendninger dreier seg som vanlig om utvalget; ekstremt lite og sannsynligvis ekstremt selektivt. Jeg mener, hvor mange ville greie å få orgasme med hodet inne i en scanner samtidig som man blir studert av en gjeng forskere? Men også selve funnene kan diskuteres. For det første, hvor sikker kan man være på at ikke de såkalte ekte orgasmene faktisk var ekte? Kan det tenkes at noen kunne være fristet til å fejke (no, duh!)? Og når de så ble bedt om å fejke, gjorde de det på samme måte som de ville ha gjort hvis de gjorde det sammen med en partner de ikke ville skuffe? Videre: hvorfor trekker man konklusjonen at kvinner trenger trygghet for å få orgasme? At fryktsenteret er skrudd av kan jo like gjerne være en effekt av orgasmen. Siden jeg er godt kjent med hvilken betydning for-dommer har for hvilke forskningsspørsmål man stiller, vil jeg tippe at den godeste dr. Holstege rett og slett presser sine egne ideer om hvordan kvinner og menn fungerer, på dataene. Dvs. dataene får i liten grad "snakke for seg selv". I hvilket fall som helst, litt kledelig moderasjon hadde gjort seg - for eksempel kunne han ha sagt at hans funn kunne være utgangspunkt for videre forskning. De reiser i hvert fall flere spørsmål enn de besvarer. Men bombastiske konklusjoner er dessverre ikke uvanlig når det gjelder menneskets biologi og adferd.

Den tynne røde linjen

Etter å ha sett filmens 164 minutter på 32 (snabbspolningen kom på ganske fort) kan jeg si at den handler om menn i krig, poesi og vakre naturbilder. Krig er fælt, og japanere er mennesker de også. The end.
Det er kanskje en mannerulle dette. Lettere å relatere til for de som har opplevd fellesskapet ved å løpe rundt i uniform? Selv synes jeg at poesien ble litt i meste laget; litt sånn lyrikkaften for amatører (begynte å skrive i går, etc). Evt Margaret Olin møter Verden i krig møter National Geographic. Akk ja.

Burde kanskje ha lest noen anmeldelser før jeg bestilte filmen. Disse to slår hodet på spikeren:

(terningkast to) Jeg så coveret på filmen der det sto flere oscar nominasjoner. Jeg gledet meg veldig til jeg skulle se den, men mer skuffet over en film har jeg aldri blitt. Fint for de som liker natur og bra filmmusikk, men maken til trøtte greier har jeg aldri sett. Er du en "Oscar seer" se den, liker du action - Hold deg LANGT unna.
- FarriS -

(terningkast fem) Den tynne røde linje må være et av filmhistoriens mesterverk, både som et estetisk og tematisk uttrykk. Flere lar seg irritere over det "poetiske" i filmen, men "filosofisk" treffer vel bedre mål, i og med at den praktisk talt er en filmatisering av fenomenologi som en kritikk av moderniteten der individet står som en isolert øy og samfunnet er oppløst - noe som refereres til gjentatte ganger i filmen. Enn videre naturens ondskap (How did evil steel into the world?)" som trenger inn i den menneskelige verden og hvor mennesket har like mye verdi som en hvilken som helst annen dyreart. Den tynne røde linje er simpelthen genial - den blir bedre og bedre for hver gang man ser den.
- Paprika -

(anmeldelser hentet fra VG)

I'm so straight...

For en tid tilbake var jeg deltaker i et forum kun for jenter. Der ble det flere ganger fremsatt påstander om at damer aldri er helt hetero. Jeg leste innleggene, og skjønte ikke et kvekk. Well, you can stop looking. I'm here...
Jeg er så straight at det holder med at jeg er dame. I disse hbt-tider har jeg funnet ut at jeg vil karakterisere meg selv som en homoseksuell mann i en kvinnes kropp. Jadda...

Dagens pinligste...

Fjellklatring er tøft, og fjellklatrere er skikkelig kule. Vel, ikke disse to. Skåne er blant annet kjent for sin usedvanlig flate topografi. Jeg synes det er godt gjort å bare FINNE noe å klatre på der. Å måtte ha hjelp fra redningstjenesten kvalifiserer nok ikke til et oppslag i Vi Menn. Muligens på humorsidene ;-)

Britney Spears - min nye heltinne

Hvem kunne tro at Brittan hadde humor og selvironi? Jeg må si at jeg liker madammen bedre og bedre etter at den glossy fasaden hennes slår sprekker. Ingen kan trash som ms. Spears. Og nå viser hun at hun kan være morsom også. Se bare her

Det går faen meg ikke an!!!

Jeg trodde knapt det jeg leste i dag, at Kadra var blitt mishandlet av en bøllegjeng bestående av somalisk ungdom. Hva er det de ikke skjønner? At i dette landet er det faktisk ikke lov å dælje løs på folk som mener noe annet enn en selv? Og den motbydelige Gulam Sarvar som fant det opportunt å kommentere Kadras utseende som et argument mot å ta det hun sa alvorlig, det mest groteske tilfellet av hersketeknikk (argumentasjon ad feminam) vi har sett på lenge! Jeg er heller ikke spesielt imponert over Basim Ghozlan som helt klart prøver å så tvil om Kadra faktisk har vært utsatt for det hun sier. Kjekk, somalisk ungdom går ikke rundt i byen, nemlig. Ikke banker de folk heller. Og hvis de var så mange, hvordan kunne Kadra bli reddet av bare én person? Listen to yourself, man!

Somaliere har et frynsete rykte i Norge. Det er ikke riktig at alle somaliere blir stemplet pga at noen oppfører seg dårlig. Somaliere skal kunne leve i fred, og ikke måtte forklare eller unnskylde andres oppførsel. Samtidig tror jeg at det er en del grums i det somaliske miljøet, og at de selv må gjøre noe for å skape forandring. Klage til imamen, kanskje. I hvert fall burde mange bli sinte. Angrepet mot Kadra smaker av kvinneforakt. Det kan vi ikke tillate, enten vi er muslimer, kristne eller ateister.

Beste video med 50 cent!

Den er gammel, jeg vet. Men 50 cent likte ikke denne, så den ble borte fra Youtube. Her skal den i hvert fall være: Thomas in da Club!

Er bloggere skribenter?

Noen blogger fordi de har noe å melde, andre ser ut til å skrive mest for skrivingens egen skyld. Jeg har hørt (lest?) at det finnes mange dårlige blogger derute, hvor både staving, grammatikk og innhold er på et svært lavt nivå. Siden jeg lett lar meg hisse opp av folk som er a) dumme og/eller b) skriver dårlig norsk, unngår jeg å oppsøke slike sider.

I dagens Aftenposten kan man lese et innlegg fra Heidi Nordby Lunde (alias Vampus), hvor hun kritiserer kommentator Kathrine Aspaas for ikke å stille gravende nok spørsmål. Tror jeg. Det er ikke helt lett å finne en klar sammenheng i innlegget. Nordby Lunde er i Aftenpostens ingress titulert "bloggende skribent". Etter min mening ville "blogger" vært mer enn nok. Skal man tituleres "skribent" bør man kunne skrive.

Nå er jeg en av dem som ikke leser Vampus blogg, så jeg vet ikke om hun kan skrive eller ikke. Det kan godt tenkes at sammelsuriet i Aftenposten er et unntak, kanskje som resultat av tidspress? Likevel mener jeg at man bør gjøre seg minst like mye, om ikke mer, flid med ting som skal publiseres i pressen enn det som er tenkt for et potensielt nettpublikum.

Det som irriterer meg mest er at det er god grunn til å stille spørsmål ved vinklingen kommentator Aspaas har valgt i sin kommentar om samfunnsansvar. Er det vestlige selskapers handel som skaper fattigdom i afrikanske og asiatiske land, eller kan man stille landenes ledere til ansvar? Problemet med Nordby Lundes avisinnlegg er at hun ikke formulerer de spørsmålene godt nok. Det som kunne ha vært slagkraftige argumenter ender opp som ordgrøt. Ille, for det er et viktig poeng hun tar opp.

PS:
Jeg sjekker Vampus blogg, og der ligger minsann "Et ubehagelig spørsmål" i fullt lesbar og sammenhengende form, med en kommentar om at en redigert versjon er sendt til Aftenposten. Dessverre ser det ut til at redigeringen gikk hardt ut over meningssammenhengen. Pity.

David Stenerud - dummest i Skandinavia?

Noe av det aller mest usexy jeg vet om, er når Ola Nordmann går til angrep mot Søta bror (Sverige, for uinvidde). Det kan vel for så vidt ses på som et slags vennskapelig nabokrangel, men altfor ofte fremtoner det seg som et meget ukledelig lillebrorkompleks. Hva nå det skulle være nødvendig for, det er da lenge siden Norge trengte å ha komplekser for noe?

David Stenerud i na24.no, et medlem av den kompromissløse og sanningssøkende norske journalistkåren, har oppdaget et brudd på de presseetiske forholdsreglene i diverse svenske papiraviser . Enhver lokalavis som er verdt sitt salt har en spørrespalte hvor "mannen i gata" får komme til tals. Mye kan sies om mannen i gata, men media-savvy er han som regel ikke, noe linken over skulle illustrere i rikt monn. Journalisten mener å ha funnet frem til de dummeste menneskene i Skandinavia, og er (som så deprimerende ofte er tilfellet) henrykt over at hans artikkel har fått oppmerksomhet også i svenske medier. Vel, Metro (storbyenes gratisavis) i hvert fall.

Alle som leser lokalaviser vet at man finner ting der som aldri ville ha kommet på trykk i de riksdekkende avisene. Lokalavisen har rett og slett en annen funksjon - den skal ikke bare befordre nyheter, men også gi et bilde av hva som rører seg på grasrotplanet. Så får man heller leve med at grasrota snakker fra levra, og det er kanskje til og med poenget?

Stenerud hevder at han slett ikke driter ut noen ved å skrive en artikkel om, etter hans mening, dumme svensker. Det er faktisk papiravisenes ansvar å "beskytte folk fra dem selv", dvs fra nå av må alle lokalavisredaksjoner i hele Skandinavia tenke på at en David Stenerud kan kringkaste det noen forteller til et medium med et opplag på 3000, til flere millioner mennesker.

Det er en kjensgjerning at absolutt alt som gjengis i tekst eller bilder kan havne på internet, og gjøres tilgjenglig for gud og hvermann. Slik sett har næringslivsjournalisten helt rett når han henviser til at han bare gjengir det som allerede ligger der. På den annen side er det han og ingen andre som laget en sak om det, med en helt spesiell journalistisk vinkling. Det ansvaret kan han ikke løpe fra. Men han bryr seg vel ikke om hva dette måtte føre til for en gjeng med dumme svensker. Journalister er vel ikke kjent for å ha så mye skam i kroppen, men jeg sier det likevel: skam deg!

Ikke så morsomt i fjellheimen

Selv tilhører jeg dem som ikke skjønner hva som er vitsen med å kave seg opp bratte fjelltopper, eller å gå fra hytte til hytte i ødemarken (med mindre målet er en hytte med alle tenkelige bekvemmeligheter). Jeg innrømmer villig at jeg har flust av fordommer mot folk som faktisk mener at dette er essensielt for et fullverdig liv. Spes. mistenker jeg at de ikke akkurat ler seg til døde. Intet er mer gledelig enn å få sine fordommer styrket, som da jeg leste om denne karen. Jens P. Aasheim er litt av en fjellrevsguru, men da han prøvde seg på ironi i Fjell og vidde gikk det galt. Han harselerte over lattedrikkende bymennesker som innvaderer fjellet, slik at bygdefolket må stå opp midt på natta for å få litt fred. De færreste forsto ironien i dette, og mannen må nå stå frem for å dementere at han virkelig mente dette. Det var vel noen lattedrikkere som følte seg tråkket på, kan jeg tro.

Stakkars Rocco?

John Sullivan har laget dokumentarfilm om Norges egen Thomas "Rocco" Hansen. Sullivan legger ikke skjul på hva han mener om Rocco og hans metoder. Jeg blir imidlertid litt betenkt når jeg leser intervjuet(Klassekampen), siden Sullivan tydeligvis startet prosjektet med ganske sterke meninger om porno (at det er en bransje for folk som er ute å kjøre), og han mener blant annet at noen av jentene blir utnyttet av Rocco. Det kanskje de ble, men jeg blir litt usikker på om Sullivan har vært seg bevisst sine holdninger til temaet han skal undersøke. Jeg mener at en dokumentar i grunn må vise respekt for det den dokumenterer, i den forstand at man prøver å forstå hva som skjer og hvorfor. Nedenfra-holdning til det som skal dokumenteres ender gjerne opp som - ja, pornografi. Den sosiale varianten. Jeg har vel for så vidt et inntrykk av at Norske-Rocco er en slimål av dimensjoner. Likevel fortjener til og med han ikke å bli rævkjørt(sic) av en som mener å vite bedre hva som faktisk foregår.

Fortsatt utrygt for altergutter

Pave Benedictus XVI har påbudt fortsatt sølibat for katolske prester. Altergutter og andre unge som ferdes i de katolske prestenes nærhet, bør dermed fortsatt passe på. Hurra for paven.

Marianne Aulie om voldtekt

I et direktesendt intervju på P3, fortalte Marianne Aulie at hun i ungdommen ble forsøkt voldtatt av to menn. Det spesielle er at hun navnga de to mennene, som kanskje kan sies å tilhøre den norske kultureliten. Kjendiser, i hvert fall.

Er Aulie modig, dum eller ondskapsfull? Hvorfor velger hun å gå ut med en slik anklage på direkten i radio? De to navngitte nekter selvsagt for at de har gjort noe galt. Advokatene lukter injuriesøksmål. Det går nemlig ikke an å anklage noen for noe kriminelt (eller moralsk forkastelig) uten å ha solid dekning for det.

Selv sier hun at hun vil ha en unnskyldning. At de skal skjønne hva de gjorde mot henne, at de påførte henne store sår som rippes opp hver gang hun leser om voldtekt i media. Det høres ut som en plausibel forklaring til at hun gjorde noe så (må man si) lite lurt. Spørsmålet er om hun får den opprettelsen hun er ute etter. Jeg tipper at verken Morten eller Marius er villige til å gi den alminnelige voldtektsmannen et ansikt. Vi vil nok ikke få høre: "ja, jeg prøvde litt for hardt å få deg i seng. Jeg skjønner nå at det var galt, unnskyld".

Jeg tror at de fleste menn som begår voldtekt ikke for sitt liv kan skjønne at de gjør noe galt, fordi de forstår voldtekt som noe andre gjør. Voldtekt er når man slår ned noen på gata og river av dem klærne. Å presse en dame til å ha sex, er på en måte bare det som det som må til for å få seg noe. Det er ikke så viktig hva dama mener om saken.

For noen år siden ble det snakk om å innføre "grov uaktsom voldtekt" som lovparagraf. Det var et forsøk på å overføre ansvar til mannen om at han måtte spørre seg om motparten faktisk var villig til å ha sex med ham. Som det er i dag er det altfor lett å gjøre seg dum. "Jeg er sikker på at hun var med på det", selv når jenta har sagt nei og/eller gjort fysisk motstand. Kjetil Rollness var en av kritikerne, og han spurte blant annet om man måtte sørge for en skriftlig kontrakt for å ha sitt på det tørre. Som lovforslag var dette temmelig håpløst, og det er heller ikke loven mot voldtekt som er problemet. Siden voldtekt som regel skjer uten vitner, er det vanskelig å finne ut hva som har skjedd, i hvert fall i en juridisk håndterbar forstand.

Jeg mener at man bør fokusere mer på hva som får enkelte gutter og menn til å begå overgrep ved å ikke ta hensyn til andres grenser. Disse "hverdagsvoldtektene" kan kanskje forebygges? Kanskje det ville hjelpe å ta det opp som diskusjonstema i skolen? Det kunne synliggjøre for begge kjønn hvordan det er mulig å forhandle om sex, uten å krenke noens integritet.

I denne posten har jeg tatt utgangspunkt i at Marianne Aulie ikke hallusinerer eller er psykopat. Dvs. at det hun sier ikke er frie fantasier eller bevisst løgn. En del menn grøsser ved tanken på å bli anklaget for voldtekt, fordi det nettopp står ord mot ord. Mitt inntrykk er likevel at falske anklager ofte blir oppklart. Det er ikke akkurat en statusposisjon å være voldtektsoffer, så de som ønsker å fremstille seg slik har som regel sterke motiver. Det kan feks være hevn eller sjalusi. Selv om politiet ikke setter inn alle ressurser på etterforskningen, har slike forhold en tendens til å komme frem.

Det sies at hevn er en rett som best serveres kald. Hvis man antar at Aulie ikke hadde hevn eller andre tvilsomme motiv for sin radioopptreden, er det likevel tvilsomt om hun oppnår noen fordeler. En direkte konfrontasjon med mennene de gjelder kunne kanskje ha ført frem. Hun kunne ha skrevet brev til dem, eller fått til et møte i konfliktrådet. Kanskje hun da kunne ha fått en respons som ville ha hjulpet henne med å kvitte seg med de vonde minnene. Nå risikerer hun rettsforfølgelse i steden.

Hvilke "vi"?

Å kunne snakke på vegne av andre gir trygghet. Som del av et kollektiv kan man også hente autoritet for en bestemt verdensanskuelse. Jeg leste nettopp en kolumnist som mente at det slett ikke er en myte at "vi" jenter faller for "bad guys". "Vi" gjør jo faktisk det. Det minner meg om sånne amerikanske high school-filmer hvor du har Den Pene Jenta, Sportsfantomet, Nerden, og Ugly Betty (som egentlig er søt) etc. etc. Selv om det er grove generaliseringer, er det nok berøringspunkter til at du kan kjenne deg igjen.

Selv har jeg møtt en hel del menn som ikke har kommet over den urettferdige skoletiden. De som var snille og greie fikk minsann aldri ligge, mens klysene vasset i damer. Når man er på et utested skjer det ofte at man får lyst til å slå av en prat med en eller annen. Når jeg nærmer meg en slik mann skjer det ofte noe jeg aldri helt har klart å skjønne: de blir sure. Selv mener jeg at jeg er ganske trivelig, så jeg blir like overrasket hver gang når en hyggelig henvendelse blir besvart med glefsing. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor de gjør det der. Jeg har tre teorier: hevn, Groucho Marx-syndromet eller generell misogyni. Man kan tenke seg at disse mennene ble så grundig lei jenter som ignorerte dem til fordel for sleske bad boys, at nå vil de gi igjen ("jaså, nå passer det å komme!"). Groucho Marx ville ikke være medlem av en klubb som aksepterte slike som ham. Kanskje de tenker at ei dame som snakker til dem, per definisjon må være noe de uansett ikke vil ha? Den tredje teorien er at de er bitre på hele kvinnekjønnet, og rett og slett forventer skuffelse, og at det er like greit å bli ferdig med det.

Nå kan jeg vel på et visst plan skjønne disse forsmådde guttene. Men for "oss" jenter som ingen gutter så, fordi de bare siklet etter de pene, kule jentene, som bare hadde øyne for bad boys, var det heller ikke så gøy. Man må gå videre. Jeg kjenner en mann som ble grusomt mobbet på skolen. Han var liten, stygg og kunne ikke spille fotball. Helt til han begynte på folkehøyskole. Plutselig hadde en drøss jenter etter seg. De hengte seg opp i hans fabelaktige humor, sangstemme og gitarspill. Heldigvis for ham, hadde han ikke rukket å bli bitter. I steden solte han seg i oppmerksomheten, og hadde en skikkelig fin tid. Man blir formet av erfaringer. Kluet er å ikke se andre som stereotypier, eller å bli en selv.

Hurra for kvinnedagen!

I dag har jeg gått rundt på jobb med en button det står "sexualdemokrat" på. Ingen har lagt merke til den, i hvert fall ikke sagt noe. Sukk. Dagen i ære hadde jeg også push up-bh på, men det eneste som skjedde var at blusen strammet litt mer over rumpa. Hvorfor kan vi ikke få ha sånne fine, figurnære sykepleierskeuniformer man ser i filmer, i steden for de trøtte pysjamasene som henger som en sekk?

Aftenposten har bringet oss to ulike synspunkt fra åndsgigantene Siv Jensen og Hanne Nabintu Herland. Sippan mener blant annet at norske kvinner har alle rettigheter de trenger, og at norske feminister er navlebeskuende når de ikke står opp for innvandrerkvinners rettigheter i hjem og arbeidsliv. Imidlertid glemmer Frps formann (i likhet med mange norske feminister) at det finnes godt om etnisk norske kvinner som sliter seg ut i lavlønnede yrker med lav status. En god del av disse gjenfinnes feks i uførestatistikken. For Frp er forskjellen mellom kvinners og menns lønner et uttrykk for ulike prioriteringer, og at dette ikke har noe med likestilling å gjøre. Men hva er det som former disse valgene? Noen velger å bli advokater, andre vaskehjelper. For en god del kvinner består friheten i å fritt kunne velge fra nederste hylle. Hvorfor står ikke feministene på barrikadene for disse kvinnene? Kanskje det er for vanskelig for middelklassens døtre å forstå arbeiderklassekvinners valg og prioriteringer. Kanskje det er vanskelig å motivere seg å kjempe for noen som mener at kampen er tøvete? Lag en parole til 8. mars-toget om det, du.
Så har vi Madame (Mademoiselle?) Herland. Jeg misliker hennes måte å namedroppe Chomsky og Baumann på, som om det skulle gjøre hennes resonnement mer vektig. Men det er jo en fis i havet sammenlignet med det hun sier!!!
Hun sier faktisk at det er feministenes feil at afrikanske menn voldtar kvinner i Norge. Voldtekter er nemlig den logiske konsekvensen av det "verdiras" feministene har brakt over den vestlige verden. Kvinnen er "fri" i den betydningen at hun står alene, uten familiens (mannens?) beskyttelse. Hun er et tilfeldig sexobjekt for enhver mann som går forbi, og hennes stadige strøm av sexpartnere berøver hennes barn fra mannlige forbilder. Nevnte sexpartnere påfører henne også skammen i å måtte gjøre den ene aborten etter den andre. Internettporno er et tegn på den vestlige sivilisasjonens undergang (ifølge ikke navngitt muslimsk, afrikansk leder). Kvinnen er mindre verdt enn et dyr når hennes kjønn brettes ut for hele verden. Huttetu.

En hardcore feminist som meg selv begynner da å lure litt. Har feminismen oppfunnet alenemoren? Var tiden før 1970-tallet en idyll hvor alle levde i kjernefamilier, og aborter og løssluppen sex var ikke-eksisterende? Jeg blir alltid skeptisk til de som skal verne om kvinners verdighet. Dekk deg til, så får du respekt. Hold på deg, spar deg til én mann. Opptre sånn og slik så trenger du ikke å skamme deg. Herlands tvangstrøye av en kvinnelighet ser ikke særlig fristende ut. Kvinner i burka blir også voldtatt, for å si det sånn. Noen av dem kan ikke en gang vinne frem i retten uten fire mannlige vitner som kan sverge på at det ikke var hennes skyld.

For min del skulle jeg ønske at vi sluttet å belamre kvinners kropper og seksualitet med så mye skam. Likestilling har vi ikke før kvinner kan ha sex når, hvor og med hvem de vil (og hvor mange) uten å bli uglesett. Som jenta i eventyret sa: "Jeg driter i den æra som sitter så nært ræva!"

La meg finne frem speiderkniven min...

Man kunne tro at man har hørt det meste av støllaprov som folk finner på. Denne var dog ny. En mann som hadde fått det for seg at det var best at han ble kastrert, ringte rundt til tilfeldige kvinner, og ba dem om å kastrere ham. Det var ingen som bet på tilbudet, i stedet ble det anmeldelse. Problemet var kanskje at han spurte feil damer. Jeg hadde en venninne som under arbeidsuka på ungdomsskolen, hadde som oppgave å kastrere griser. Det er sikkert lurt med erfaring, for hvis kastraksjonen går galt, kan det gå veldig galt.

Only in Sweden

Hva vil det si å være prest? I tillegg til en solid utdannelse forventer man en viss oppførsel, spesielt offentlig. Denne presten mente at det var helt forenlig med yrket å sitte på et bibliotek og surfe på ulike pornosider. I tillegg skal han ha onanert. På biblioteket.
Det er ikke å undres over at arbeidsgiver var mindre imponert av denne adferden, og at de ga ham sparken. Imidlertid er Sverige en nasjon med stolte tradisjoner for demokrati og menneskerettigheter. Prellen saksøkte sin (tidligere) arbeidsgiver for usaklig oppsigelse, og vant! Nå må de betale ham erstatning. Jeg ser helt klart fordelen med en viss beskyttelse av arbeidstakere, men dette er å gå for langt. Hadde du turt å søke sjelesorg hos en person som ikke klarer å følge de mest elementære reglene for godtatt oppførsel?
Tydeligvis er denne presten meget klar over at han har funnet en lukrativ nisje i arbeidslivet, hvor han kan tjene grove penger på sin lille fetisj. Det er nemlig ikke første gangen han mister jobben for liknende forhold. Da fikk han 635 000 kr. for å slutte.

Kärlek på lasarett

Som kjent er sykehus en velegnet arena for flørting og amorøse forviklinger. Man kan undre seg over om disse legene muligens bladde litt for fort forbi, når de hadde forplantning på pensum.

Ane og meg

En dag jeg møtte en venninne til lunsj, satte hun i et hvin: "du ligner på Ane Dahl Torp med det håret!". Nå er det slik at jeg i årevis har ergret meg litt i smug over at jeg ikke ligner på noen spesiell. I ungdommen hørte jeg om en kar som ble kalt Kusin. Han var en spitting image av Juha Valjakkala, også kjent som mannen som drepte en familie i Åmsele på en bestialsk måte. Skal si tantene fikk sjokk når han gikk på butikken for å kjøpe snus.

Jeg vil si at jeg har typisk svenske trekk, så hva er oddsen at jeg skulle ligne på en norsk kjendis? Nordmenn har som kjent mer bein i fjeset, sånn generelt. Men så har vi altså Ane. I 2006 kom Christian Kjelstrup og Alf Kjetil Walgermo ut med sin bok "Neseatlas", en oversikt over norske neser. Denne nesen er jo klin lik min.

Så Ane, hvis du trenger en dobbeltgjenger en gang, så er det bare å si ifra. Jeg burde kanskje tillegge at du i tilfelle må legge på deg 10-15 kg også. For en mer realistisk match.

Kunsten å elske med en mann

I min mailbox kom ukas tilbud fra bokkilden.no. Blant dem var en bok som angivelig kan lære bort hvordan en kvinne kan bli en god elskerinne. "Teknikkene som får ham til å miste pusten" er den forlokkende undertittelen. I blurben spilles det på kvinners antatte usikkerhet når det gjelder sex: "Enhver kvinne vil bli gjenkjent som en god elskerinne. 'Kunsten å elske med en mann' er en inspirerende guide om sex, som avslører sannheten om hva menn vil ha- og hvordan man gir det til dem. Dette er en morsom, informativ og fremfor alt oppfinnsom bok, med masse knep, teknikker og stillinger som får han til å trygle om mer!"














Vel. Hvis jeg skulle skrive en bok om saken, skulle det bli en meget kort bok. Bare én side faktisk. På den skulle det stå: "Gi blow jobs så ofte han vil". THE END!

Penissjokk! Tatovørens hevn...

Når det gjelder saftige trashnyheter er svenske tabloider i verdenstoppen. I dag kunne man lese om en stakkars 17-åring som ville ha favorittlagets logo tatovert på ryggen. Uvitende om at tatovøren var en tilhenger av erkerivalen, lot han hele ryggen bli dekket av permanent blekk. Først da han stolt skulle vise frem praktverket til sin mor, kom den grusomme sannheten for en dag. I steden for en logo hadde han fått en GIGANTPENIS med skikkelig overdimensjonerte TESTIKLER på sin jomfruelige ryggtavle. Tatovøren hadde ikke mer å si for seg selv enn at det var en spøk.
Sensmoralen er: se opp for skjemtsomme tatovører...

Mer Mensa...

Jeg er en av dem som synes at det er ustyrtelig morsomt å gjøre narr av Mensa og dess medlemmer (det har helt sikkert noe med at jeg sannsynligvis ville oppnå ca 3 poeng på en IQ-test, men samma det), se arkiv for august -06 i bloggen.

Jeg fant en artig sang på Myspace:

MensaMensa
High intelligenza
Got the social skills of a soap dispenser
You run your stupid test to find a man's value
Good old segregation really satisfy you
Check your IQ? I'll let judgement fall
I'll blow your brains out and count the cells off the wall!
Still living with your mom even though youve passed thirty
Hardly speak a foul word, but your mind is dirty
Having sex every night at your loft
But only virtually with Lara Croft
Hey you!Hey you!Whats you IQ?
It starts with an F and ends with UCK YOU!
Whats the fucking point of your organization?
You think your big brains will give you world domination?
A global gathering of social freaks
We salute you with a sound from between our butt cheeks

Kjønn, psykologi og nonsens

Jeg leste en artikkel i A-magasinet sist fredag, om barn som føds med ubestemmelige kjønnsorganer. Man fikk lese to hjerteskjærende historier om barn som ble gjennomoperert og forsøkt "rekonstruert" til det kjønn man trodde (eller som foreldrene ønsket) at de var. Det jeg tikket på var den bombastiske påstanden att nå har man tilbakevist hypotesen at kjønnsidentitet er sosialt betinget, og at det i steden kan knyttes til forskjeller i hjernen.

Som gammel ringrev må jeg si at jeg blir *ytterst* skeptisk til påstander om kjønn, spesielt når det kommer fra biologer og psykologer. Felles for denne type forskning er at den som regel fremmer påstander som er meget dårlig underbygget (noe jeg har skrevet om i andre poster).

En påstand var at guttefosterets hjerne under en periode blir badet i testosteron, ergo MÅ den bli annerledes enn hos jenter. Problemet er at man faktisk ikke vet nøyaktig hva dette fører til. Noen mener at testosteronet er årsaken til at gutter leker med biler og vil bli piloter og bilmekanikere når de blir store, mens jenter leker med dukker og vil gifte seg. Man problematiserer i slike diskusjoner sjelden hvilken betydning samfunnets forventninger til kjønnspreget adferd har. Ei heller legger man vekt på hvordan forskernes egne forventninger spiller inn på funnene. Et tøvete eksempel (fra GB, de kommer som regel derfra) er at menns og kvinners hjerner er helt ulike fordi man i et eksperiment har funnet ut at kvinner klarer å koke et egg, riste brød og stryke en skjorte raskere enn det menn gjør. Selv den treigeste burde vel kunne spørre seg om det egentlig handler mest om erfaring og rutine.

I artikkelen i A-magasinet ble det også refert til et av forskningshistoriens mørkere kapitler. Psykologen John Money mente kjønnsidentiteten var flytende de første årene, for så å bli stabil og i stort sett uforanderlig. Som en bekreftelse på denne tesen, fremholdt han John/Joan som et vellykket eksempel. Det var en gutt som ble alvorlig skadet etter en mislykket omskærelse, og derfor "gjort om" til jente. Det viste seg imidlertid at Joan vokste opp som en meget ulykkelig jente, og i voksen alder reoperte seg til mann. Dette ble igjen tatt til inntekt for at "nurture" spilte mindre rolle for kjønnsidentitet og adferd enn "nature".

Det man kan lure på, er hvilke konklusjoner man kan trekke av et slikt tilfelle. John/Joans foreldre fikk en sønn, som etter en tragisk ulykke ble omgjort til jente. Hva gjorde det med dem? Det ser ut til at deres skyldfølelse bidro til at John/Joan ikke fikk en helt harmonisk oppvekst. Det man i hvert fall har lært, er at det ikke er vellykket å kjønnsoperere barn.

En annen ting er at hva det vil si å være gutt og jente forandrer seg. Selve ideen om to motsatte kjønn er faktisk ikke eldre enn et par hundre år. Frem til 1800-tallet ansåg man at kvinner egentlig var et slags ufullstendige menn. Det var blant annet oppdagelsen av eggcellen som førte til at ideene skiftet, slik at hver celle i kvinnens kropp var innpyrt av kvinnelighet. Og kvinnelighet var selvsagt å være passiv, avhengig, svak og uselvstendig. How convenient.

Det er en klisjé at alle påstander om hva menn eller kvinner egentlig "er" har blitt tilbakevist. Feks mente man mot slutten av 1800-tallet at kvinner ikke burde klatre i fjell, da deres mindre hjerner ikke ville tåle oksygenmangel. Menn blir selv i dag fremstilt som slaver av sin biologi, de er potensielle overgripere, alltid parat til utroskap, mangler empati og kan ikke ta seg av barn like godt som kvinner. Likevel ser det ikke ut til at dette fører til at man overgir ideen om kjønnets begrensning.

Fittetjuven - en ungdomsforfører

I Drammen har man delt ut novellen Fittetjuven av Frode Grytten til ungdomsskoleelever. Foreldrene reagerer på språkbruken, som de selvsagt ikke vil at deres søte små skal lære seg. De søte små er for øvrig 14 år. Jeg tenker meg at hvis ungene først skal lære nynorsk, så er det lurt å gjøre det så tiltrekkende som mulig.

The aristocrats- verdens verste grisevits!!!

"The aristocrats" er etter sigende en eldgammel vits som verserer blant underholdere, og har gjort det siden Vaudevillens dager. Den er som et hemmelig tegn blant profesjonelle, for publikum får aldri høre vitsen. Da filmen "The aristocrats" kom, irriterte det meg å ikke få vite hva denne vitsen inneholdt, men jeg hadde heller ingen planer om å se filmen. Heldigvis finnes det en dame som rydder vei i vellinga...

Lytt til de eldre!

Det forundrer meg at når man snakker om eldre, så blir de ofte fremstilt som om de er mer verdige respekt enn andre aldersgrupper. Som om ikke kjeltringer og drittsekker også blir gamle! Nuvel, jeg tror at flere ville høre med respekt på eldre folk hvis de lignet på denne damen....

Jeg - en homoseksuell (mann)

Intet er bedre tidtrøyte enn webtester. Tok for et par år siden Hotlanta Kinkytest, og fikk en uanstendig høy score. Nuvel.
Sist skulle jeg teste hvor Grand Prix jeg er. Eller hur Melodifestival jeg er, siden testen var i Expressen. Jeg klinte til med intet mindre enn 14 riktige av 16, og fikk vurderingen "Du är antingen homosexuell (man), anställd på SVT eller har ett par gyllene skor på hedersplats i garderoben". Akkurat, ja....

O holy crap

Vel er jula over, men hvis du ikke har fått nok av stemningsfull julemusikk er dette linken for deg.
Det er garantert den verste versjonen noensinne av verdens beste julesang, og jeg har hørt en *del*...

Wiinjured!

Årets julegave var uten tvil Nintendo Wii. Jeg er for såvidt en særing som aldri har vært interessert i andre spill enn Tetris og Freecell, men Wii sports har skikkelig fått taket på meg. Nå har jeg klart å pådra meg en strekkskade i venstra arm, sannsynligvis pga overdreven tennisspilling.

Her er flere, og mer spektakulære, wiinjuries
http://www.wiihaveaproblem.com/show_cat.php?p=1&cat=16

Årets julefilm

Med økende alder har jeg blitt mer og mer opptatt av julen og dess tradisjoner. Som ung voksen tilbrakte jeg julen hos foreldre eller svigerforeldre, men nå skal man altså jule hos seg selv. En av fordelene med det, er at man kan velge hva slags tradisjoner man vil ha. Et førjulsmust har filmen "Bad Santa" blitt. Det er en rørende og hjertevarm film om noen snille, noen slemme og noen slemme-men-på-bunnen-snille folk. Mye fin julemusikk har den også.

Ting menn ikke kan gjøre

I dag var jeg i en butikk for å se etter en gave til min fire år gamle niese. Ved siden av meg sto to små jenter, og jeg spurte dem hvor gamle de var. De svarte at de var fire, så da spurte jeg dem hva de kunne tenke seg i julegave. De pekte på noen av de rosa tingene i nærheten. Jeg ville ha noen tips om hva som rører seg i hodet til småjenter, omgitt av gutter som jeg er. Jeg skjønte at faren til en av dem sto i kø for å betale, men han ville vel ikke mislike at jeg ba datteren hans om råd. Så tenkte jeg på om jeg ville ha tatt kontakt med dem hvis jeg var mann. Sannsynligvis ikke. En enslig mann som snakker med fremmede småjenter? Tror kanskje ikke det, nei.

Sex i bloggen!!!

Sex, ja. Dagbladet Magasinet kliner til med en artikkel om kvinnelige bloggere som skriver bramfritt om sine (og andres) seksuelle opplevelser. Den praten jenter alltid har hatt med venninner havner nå i bloggen, slik at alle kan lese. Det er kanskje mest sjokkerende (pirrende?) for de som ikke ante at jenter snakket slikt. Enn mindre GJORDE disse tingene. Og kanskje gledelig gjenkjennelse for de som har følt seg alene med sine lyster.